Angstdempende kommunikasjon og urokkelig styrke

Validering

Å validere er å bekrefte eller gyldiggjøre andres følelser ved å vise at det de føler gir mening for deg. Når man føler seg forstått blir følelser roligere. Invalidering gjør at man ikke føler seg forstått, men føler seg alene, og angsten får fritt spillerom. 

Når angsten for mat og kropp melder seg er det naturlig å ty til logiske argumenter: 

Dette vil mest sannsynlig øke angsten og starte en konflikt. Det er sykdommen du kommer til å krangle med, ikke barnet ditt. Når fryktresponsen er aktivert er den syke ikke mottakelig for logiske argumenter. De kan tvert imot øke angsten.

Angsten viser seg fra en annen side når man klarer å validere. Istedenfor full protest, krangling og skjellsord mot deg, ser man gjerne mer fortvilelse og frykt. Dette gir et bedre utgangspunkt for å trygge og gi omsorg.

Det gjelder å komme seg forbi alle motargumentene som kamuflerer seg som den sykes vilje, men som kommer fra sykdommen. Det handler om å bygge opp en solid forbindelse til den syke "innenfor" sykdommen. Der finnes en redd ungdom som er mottakelig for trøst.

Eksternalisering i valideringen

Det er ekstremt vanskelig å validere noen som har angst for å spise noe så ufarlig som en porsjon spaghetti bolognese. For de fleste gir det jo ikke mening at vanlig mat kan skape frykt. Det blir enklere å validere når man har forstått eksternalisering og lært om de biologiske faktorene ved sykdommen. Da kan valideringen bli ektefølt og dermed mer kraftfull. 

Da forstår man at den syke har reell angst for mat og kropp, og at sykdommen ikke er et valg. Den syke er ikke vrang og vanskelig, bare veldig redd. Sykdommen har nemlig feilkoblet signalene som er knyttet til appetitt og matinntak, slik at mat gir frykt istedenfor velbehag. 

Tålmodighet

Selv om du lykkes i å bevare roen og du klarer å gi omsorg og bekrefte den sykes følelser, kan du ikke forvente at måltidene blir enkle. Måltidene kan være langvarige og tårefylte, selv om du blir en mester på måltidsstøtte, og selv om du klarer å unngå konflikt. God måltidsstøtte øker likevel sjansen for at maten faktisk blir spist og man lykkes i vektoppgang. Håpet er at du gradvis får mer tillit og at det blir mindre konflikt, selv om angsten ikke slipper taket før senere. 

Uansett hvor mye kunnskap man har om sykdommen og om validering, er det naturlig at man også selv innimellom mister fatningen, blir utslitt, tar til tårene og blir sint. Tilfriskning fra anoreksi er en ekstrem påkjenning for alle, og det kan vare lenge. Det er naturlig at det av og til rakner, også for foreldrene. Vær tålmodig med deg selv, tilgi følelsesutbrudd, forsøk å skaffe deg hvile og avlastning slik at du kan samle krefter til neste måltid. Mat vil føre til tilfriskning, men det krever tid og store mengder omsorg. 

Omsorg og styrke i møte med hele situasjonen

I starten vil det være uvant for en selvstendig ungdom å ikke selv få bestemme hva og hvor mye som skal spises. Det kan bli konflikt når du som forelder viser deg fra en mer myndig side enn ungdommen er vant med. Bruk kunnskapen om god validering også på et overordnet plan, i andre situasjoner, ikke bare i måltidene. Tiden mellom måltidene kan være preget av kroppshat og angst, og også i møte med dette hjelper det å validere følelser og unngå argumentasjon. 

Vær tydelig på at du tar ansvar for hele prosessen. Forsøk å ha en rolig, medfølende, men samtidig tydelig og urokkelig holdning. Håpet er at det når fram til den redde ungdommen der inne bak sykdommens motstand og argumenter. Det er ikke den syke du sloss mot, det er sykdommen. Den syke redder du fra psykiatriens mest dødelige diagnose.

Det vil på sikt gi ungdommen trygghet å merke at du er sterkere enn sykdommen. Dette viser du  gjennom å være prinsippfast. All mat må spises opp. Ingen måltider kan hoppes over. Ingenting er viktigere enn måltidene. Valgmuligheter og vingling gir bare mer uro. Å være så prinsippfast er uvant for de fleste foreldre. Det er ikke slik vi har praktisert foreldrerollen tidligere, men anoreksi krever noe nytt av oss. Man må være urokkelig og tydelig, samtidig som man er medfølende og omsorgsfull. 

Med denne holdningen vil du forhåpentligvis, langt der inne i sykdommen, skimte en ungdom som stoler på at du tar ansvar for tilfriskningen. Sykdommen vil kreve at den syke viser motstand og argumenterer mot, men du vil forhåpentligvis merke at ungdommen overlater ansvaret til deg, fordi du viser deg som sterkere enn sykdommen. 

Anbefalte ressurser

Her finner du flere gode ressurser om måltidsstøtte og validering:

Eva Musby (psudonym) er en mor som har hjulpet barnet sitt til å bli frisk fra anoreksi. Hun jobber som kunnskapsformidler og coach for foreldre i samme situasjon. Hun arrangererer lærerike digitale workshops og har skrevet bok. 

Nettsted: https://anorexiafamily.com/

Hun har flere lærerike filmer på Youtube. Dette er en av dem: Connect before you direct

Den internasjonale pårørendeorganisasjonen FEAST har flere ressurser om måltidsstøtte:

Meal Support Resources

Lost for Words - A Miniautre Phrase Book

Aksel Inge Sinding har skrevet en opplysende artikkel på Psykologisk.no, om validering:

Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

Foredrag på Youtube fra Mental Health Foundations: 

Supporting a loved one with an eating disorder using skills from Emotion-Focused Family Therapy

Tilbake til menyen: Når den syke er under 18 år