Om oss

Jeg er sosiolog og mor til en jente som var syk fra hun var 14 til 18 år. Mens hun var syk, begynte jeg å søke etter kunnskap om hva anoreksi egentlig er. Jeg hadde mange spørsmål. Hvorfor ble hun syk?  Hva skjer i hodet hennes? Hvorfor kan hun bare ikke spise?

I starten fikk vi høre om Minnesotastudien og at sult gir mange av de samme psykiske symptomene som de med anoreksi har. Vi lærte også at nok vektoppgang skulle gjøre henne frisk. Problemet var å få til den vektoppgangen. Det klarte vi ikke hjemme, og vi fikk ikke den støtten og kunnskapen vi trengte for å stå i kampen det er å reernære et barn med anoreksi. Hun kom opp i en bmi på lavere del av normalområdet, men hadde fortsatt sterke spiseforstyrrede tanker. Behandlerne ga henne opp fordi hun ikke var motivert nok.

Jeg begynte å søke på nettet etter kunnskap. Der fant både jeg og min datter mye hjelp til å forstå hvorfor nok mat er så viktig for å bli frisk, og hvordan man kan gå fram for å få det til.

Jeg vet hvilke lidelser denne sykdommen påfører, både den syke og familien deres, og jeg vet hva som skal til for å bli helt frisk. Mitt engasjement handler om å dele denne kunnskapen med alle som trenger den.

Jeg er mor til en jente som har hatt anoreksi. Som mor ønsket jeg å forstå sykdommen, slik at jeg best mulig kunne støtte henne i tilfriskningen. Kunnskapen jeg tilegnet meg var i stor grad med på å føre til at hun i dag er frisk. Gjennom anoreksifri.no ønsker jeg å bidra til at foreldre og syke kan få tilgang til kunnskap og ressurser som muliggjør full tilfriskning.

Jeg er også engasjert i et arbeid med å bruke foreldres erfaringer med FBT (Familiebasert terapi) for å bidra til å bedre behandlingen. I den forbindelse holder jeg foredrag for FBT-terapeuter om temaer som psykoedukasjon, måltidsstøtte og vektmål.

Til daglig jobber jeg som barnehagelærer.

Jeg er mor til en datter som er frisk fra anoreksi. Hun ble syk rett før hun fylte 16 år, og frisk cirka 1,5 år seinere. De hadde ikke FBT-terapeut tilgjengelig da vi kom til første time hos BUP, men vi gikk raskt i gang med en FBT-tilnærming  på egenhånd. Jeg fikk derfor en selvstendig rolle i tilfriskningsforløpet fra første dag. Skrekken over å ikke få den hjelpen du har behov for, har motivert meg til å ville jobbe med erfaringsdeling og kunnskapsformidling. Jeg vet hvor mye tid og krefter som kreves for å komme helt i mål. Vi hadde aldri klart det uten kunnskapen jeg har blitt kjent med gjennom pårørendemiljøene, i Norge og internasjonalt. Mitt engasjement handler om å dele dette videre. Jeg vet av erfaring hvor mye håp og motivasjon man får av å høre om de som er blitt helt friske.