Å gi tilbake ansvaret

Endestasjonen for denne fasen må  tilpasses alder. I ungdomsskolealderen vil man i slutten av denne fasen for eksempel kunne forsyne seg tilstrekkelig til middag, spise tilstrekkelig hjemme hos venner og på helgeturer, av og til kunne lage middag til familien, kjøpe snacks sammen med venner, og lignende. Dersom ungdommen er 19 år og snart skal flytte hjemmefra må hen også kunne planlegge måltider, gjøre innkjøp og tilberede mat med nok næring, og lignende.

Sakte med sikkert

Det er viktig å ikke gi fra seg ansvaret for tidlig og for raskt. Ansvaret må leveres tilbake i det tempoet de klarer å håndtere. Målet er mestring og man bør begynne i det små. Hvert skritt skal oppleves som trygt og risikoen man løper skal være håndterbar. Her er noen få eksempler på små skritt som kan tas i den rekkefølgen det passer for den enkelte: 

• Smøre matpakken selv, mens forelderen følger med på at det blir nok.

• Spise matpakken på skolen uten måltidsstøtte. 

• Tilberede og spise mellommåltid etter skoletid.

• Forsyne seg selv til middag.

Ta et skritt tilbake om nødvendig

Dersom man går i gang, men for eksempel oppdager at matpakken ikke er spist, eller at det er spist for lite etter skoletid, er det lett å bli utålmodig og redd. Det gjelder å beholde roen og ha etablert klare rammer for den som er syk: Ansvaret går tilbake til foreldrene igjen dersom det viser seg at man har gått for raskt fram. Det betyr bare at de ikke er friske nok og trenger mer støtte. En annen indikasjon på at den syke ikke mestrer de utfordringene som er gitt, er vektnedgang (eller vektstagnasjon, dersom vektoppgang ennå er målet). Det er derfor viktig å veie jevnlig. 

Å tolke tegn på om den syke er klar

Tydelig restriktivt spisemønster og overdrevent høyt aktivitetsnivå er tydelige tegn på at den syke ikke er klar for å ta mer ansvar. Kanskje uttrykker den syke ønske om mer ansvar enn hen er klar for, og argumenterer med ønske om større sosial frihet. Vær alltid på vakt for om det er spiseforstyrrelsens ønske om frihet som kommer til uttrykk. 

Dersom den syke ikke ønsker å gå like fort fram som deg, men ønsker mer støtte, bør hen få det. Da kjenner hen selv at sykdommen er for sterk. Sannsynligvis trengs det da mer vektoppgang. La hen få den støtten som trengs helt til angst og uro er så dempet at de fint mestrer de utfordringene de får. 

Målet er full tilfriskning

Fase 2 kan sammenlignes med å lære barn å sykle. Man løper ved siden av og støtter, helt til de fint klarer å holde balansen selv. Hvis de likevel faller, trøster og plastrer man og fortsetter å støtte så lenge det trengs. 

Gi prosessen nok tid og unngå å forhaste dere på grunn av planer om folkehøyskole, studier eller lignende. Det viktigste er full tilfriskning. 

Anbefalte ressurser

Dr. Sarah Ravin har en behandlingsklinikk i Florida. Hun skriver klokt om fase 2 på nettsidene sine:

Navigating Phase II

Lauren Muhleim skriver om fase 2 i kapittel 9 av sin bok "When Your Teen Has an Eating Disorder: Practical Strategies to Help Your Teen Recover from Anorexia, Bulimia, and Binge Eating". Her er tre videoer der forfatteren forteller om det samme temaet:

Signs of Readiness for Phase 2 of FBT
Phase 2 of FBT - video #1

FBT - phase 2 - second video

I denne podkastepisoden av ED Matters (episode 235) blir Dr. Lauren Mulheim intervjuet om fase 2. 

Dr. Lauren Mulheim: Family Based Treatment Phase 2

Tilbake til menyen: Når den syke er under 18 år