I starten av vektoppgangen kan det være vanskelig å forstå at vektoppgang vil føre til tilfriskning, siden den psykiske tilstanden til ungdommen oppleves som verre enn noensinne. Etterhvert merker man at motstanden blir mildere og den spiseforstyrrede adferden sakte men sikkert avtar. Tilfriskningen kan gå langsomt, og det er lett å bli motløs. Det kan være lurt å huske tilbake til hvordan det var tidligere, for å minne seg selv på at det faktisk går framover.
Les om tilstrekkelig vektoppgang og uttrykket “state not weight” i avsnittet om nok vekt.
Når man som forelder har tatt ansvar for vektoppgang fra starten av behandlingen, er det viktig å ikke gi fra seg ansvaret for dette før man er helt i mål. Det skal bli lett å spise nok mat, og matfrykt og kompenserende adferd skal forsvinne. Man kan samtidig starte forsiktig med å gradvis gi fra seg ansvaret. Det er for mye forlangt, og helt unødvendig, at ungdommen skal ta ansvar for vektoppgang så lenge det skaper uro. Så lenge du merker at sykdommen er tilstede og viser sine muskler, tolk det som et tegn på at du må være sterkere og ta ansvar for at ungdommen din skal bli helt frisk.
Andre foreldres erfaringer gir viktig motivasjon til å fortsette, selv om man er sliten. I en internasjonal pårørendegruppe på Facebook deles erfaringer om hvordan tilstrekkelig vekt har ført til tilfriskning (vår oversettelse, gjengitt med tillatelse):
"De av oss som har barn som har vært helt friske over tid, har det til felles at de har hatt overskuddsvekt."
"Min datter var livredd for all slags mat. Nå veier hun dobbelt så mye som på det laveste, og hun bryr seg ikke om kroppen sin. Det var som om en lysbryter ble skrudd på da hun nådde tilfriskningsvekten sin, som var høyere enn noen hadde gjettet."
"Jeg ville aldri ha visst at det var mer vekt som skulle til, hvis det ikke var for denne gruppa. Da hadde hun fremdeles vært syk."
Det kan komme bølger av økt angst for en større kropp, også mot slutten av vektoppgangen. Det er en svært tøff prosess de skal gjennom. Det er naturlig for ungdommen å tenke at når angsten for kroppen er stor fra før, vil det bli verre med en enda større kropp. Også for oss foreldre er det vanskelig å forestille seg at ungdommen skal få mindre angst for en stor kropp jo større den blir, men slik er det. Hjernen blir frisk når kroppen får tilstrekkelig vekt.
Validér opplevelsen slik det blir forklart i avsnittet om angstdempende kommunikasjon:
"Jeg er så lei meg for at sykdommen forteller deg at kroppen din er feil. Du kan stole på at jeg vet hva som skal til for at sykdommen forsvinner. Jeg skulle ønske det ikke var så vanskelig, men vi kommer til å klare det."
"Å bli frisk fra sykdommen betyr å bli kvitt de syke tankene om at kroppen din er feil. Jeg er lei meg for at du må gjennom dette, men du kan stole på at jeg vet hva du trenger."
Foreldre bør være rause med klesbudsjettet gjennom hele perioden. Den syke må få slippe å kjenne at det strammer i for små klær. Det vil være krevende å være i prøverom, så klesinnkjøp krever stor omtanke.
Dr. C. Alix Timko er professor ved University of Pennsylvania og forteller i dette webinaret fra F.E.A.S.T (på Youtube) om viktigheten av tilstrekkelig vektoppgang:
Challenging Parent Perceptions on Weight, Fat, and Food (2024)
Å gi tilbake ansvaret
Denne teksten handler om den vanskelige perioden der barnet igjen skal overta ansvaret for matinntaket.
Vektmål og veiing i behandling
Denne teksten er rettet mot behandlere. Her står det blant annet om at angsten når en topp rett før målstreken.
Tilbake til menyen: Når den syke er under 18 år