Tips for å lykkes med vektoppgang

Berike maten

Berik maten med mer kalorier. Tilsett ekstra smør, fløte eller olje i måltidene, slik at vektoppgangen går raskere. La den syke slippe å vite det, slik at du ikke utsetter hen for mer angst enn nødvendig. Det er sykdommen du lurer, ikke barnet ditt. Kalorier ved anoreksi er like viktig som cellegift ved kreft. 

Det som gjør dette vanskelig, er dersom den syke spør hvordan du har tilberedt maten. Du ønsker jo tillit, ikke mistenksomhet, og løgn kan bli ødeleggende. Dette dilemmaet unngås enkelt ved at dere etablerer klare rammer der dere foreldre bestemmer hva som skal spises. Hold den syke unna kjøkkenet ved matlaging og gå ikke inn på detaljer om hva maten inneholder.

Dette er maten du trenger for å bli frisk. Jeg vil ikke diskutere med spiseforstyrrelsen. Jeg forstår at dette er vanskelig, men du kan stole på at jeg vet hva du trenger.

Blindveiing

Det er vanlig at angsten stiger etter hvert som vekten øker, og at det kan bli ekstremt vanskelig å forholde seg til at tallet på vekta stiger. Angsten kan gjøre tilfriskning og videre vektoppgang vanskeligere. Vektoppgang kan bli enklere å takle dersom den syke ikke vet vekten sin. 

Ved blindveiing står den syke feil vei på vekta og displayet skjules. Det er også mulig å kjøpe egne vekter (fra USA) spesielt til dette formålet. 

Noen behandlere mener det er viktig at den syke kan forholde seg til vekten sin, som eksponeringsterapi. Kalorier og vektøkning er imidlertid den viktigste faktoren for tilfriskning, noe som bevises gjennom at også kalorier som den syke ikke vet om (som ekstra olje i maten) bidrar til tilfriskning. 

Det er ulike faser i tilfriskningen, og i starten er kanskje åpen veiing det som skaper minst angst, da den syke erfarer hvor sakte vektoppgangen faktisk går, til tross for store mengder mat. Etterhvert kan blindveiing gjøre den videre tilfriskningen litt enklere. Den syke synes kanskje det er en dårlig idé å blindveie første gang du foreslår det, men kan gå med på å prøve, og deretter merke lettelse over å slippe å forholde seg til tallet.

Det er viktig å gjøre det som til enhver tid fører til raskest og minst belastende tilfriskning, og det kan være blindveiing. Det viktigste er at de spiser, blir friske og slutter å være opptatt av vekt. Til syvende og sist er den friskeste adferden å ikke være opptatt av sin egen vekt gjennom livet.

Fryktmat

Det er vanlig at den syke frykter matvarer som spiseforstyrrelsen forteller at må unngås, for eksempel fordi de er kaloririke, usunne eller skadelige for planeten. Det kan være frykt for kjøtt, smør, olje, sukker, pizza, pasta eller småting som kokosflakene i frokostblandingen. Det er vanlig at den syke argumenterer godt for hvorfor de ikke vil spise akkurat den typen mat. Her er noen eksempler: 

Som regel er det spiseforstyrrelsen som snakker.

Det er to hovedgrunner til å utfordre fryktmat:

• Det er nødvendig å utfordre fryktmat for å kunne lykkes med vektoppgang. Det er umulig å gå opp i vekt med lettprodukter og salat. Smør, helmelk og bacon er mer nyttig.

• Å ta hensyn til fryktmat er å gi spiseforstyrrelsen makt. Å utfordre fryktmat svekker spiseforstyrrelsen, og det er det alt handler om.

For å sikre vektoppgang er det altså som regel nødvendig å utfordre fryktmat allerede fra første dag. Mange velger å vente litt med å utfordre den fryktmaten som strengt tatt ikke er nødvendig for vektoppgang. Man kan lykkes med vektoppgang uten å spise smågodt eller sjokolade. Før eller siden må likevel all matfrykt utfordres! Man er ikke frisk før all frykt for mat er borte. Når man utfordrer fryktmat bygges nye friske nervebaner i hjernen og de syke nervebanene svekkes.

Mange har nytte av å jobbe systematisk med fryktmat. Man kan sette opp en liste over matvarer som gir stor frykt, og innføre dem ukentlig, og gjenta så lenge det er behov. Man kan for eksempel ha is til dessert hver dag, helt til frykten for is har roet seg. 

Omsorg og god validering hjelper:

Kombiner dette med urokkelig styrke. Vis at du er sterkere enn spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen blir svekket når den ikke får bestemme reglene. 

Anbefalte ressurser

Dr. Lauren Muhlheim er spesialist på spiseforstyrrelser ved  Eating Disorder Therapy LA, og i denne teksten (på hennes eget nettsted) skriver hun om hvordan vi foreldre kan sørge for vektoppgang:

How Much Food to Feed?

Se også

Anoreksi og sult

Denne teksten har et avsnitt om FBT og sult. 

Vektmål og veiing i behandling

Denne teksten er rettet mot behandlere, og omhandler også blindveiing. 

Angstdempende kommunikasjon og urokkelig styrke
Denne teksten er nyttig når man skal utfordre fryktmat.

Hvordan bli frisk fra anoreksi?
Her kan du lese om at det må dannes nye friske nervebaner i hjernen for at man skal bli frisk. Dette gjør man når man utfordrer fryktmat.

Tilbake til menyen: Når den syke er under 18 år