Anoreksi og sult

Fysiske sultsignaler

En rumlende mage er et tegn på at man trenger å spise. Det er et fysisk sultsignal som kroppen bruker for å kommunisere at den mangler energi. Fysiske sultsignaler kan også oppleves på andre måter, for eksempel som et slags sug i magen, en tomhetsfølelse, eller rett og slett at man kjenner seg kraftløs, eller irritabel og derav forstår at man trenger næring. 

Etter en stund med for lite energitilførsel, vil kroppen gå i sparebluss. For å sikre overlevelse må den gjøre en prioritering av hvordan den skal bruke det lille den får av næring. Da har ikke kroppen råd til å kaste bort energi på å sende fysiske signaler om sult, og dermed kan de fysiske sultsignalene avta når man har vært syk en stund.

Mental sult

En sultet kropp er en kropp i krise, og når den ikke lenger kan bruke energi på å kommunisere via fysiske sultsignaler, tyr den til andre virkemidler. For å få personen til å spise, styrer hjernen tankene til mat. Sulten gjør at den som er syk blir veldig opptatt av å tenke på mat og det kan for eksempel komme til uttrykk gjennom en overopptatthet av matlaging og oppskrifter, eller rett og slett at man tenker på mat hele tiden. 

Typisk vil den mentale sulten dreie seg om mat som er kaloririk: Mat som gir effektiv hjelp til en utsultet kropp. Tankene vil derfor gå til sjokolade og chips, ikke epler og agurk.

Ekstrem sult

I ulike faser av tilfriskningen vil man kunne oppleve et fenomen som kalles ekstrem sult. Ekstrem sult kan oppleves som en følelse av at man aldri blir mett;  selv om man spiser til en fysisk metthetsfølelse, kjenner man seg likevel sulten. Denne sulten kan også kjennetegnes ved at man får en enorm trang til å spise kaloririk mat, som for eksempel kake og pizza. 

Sult og tilfriskning

 I tilfriskning er det helt avgjørende å følge sult. Dette er det to grunner til: 

Sulten sørger for at man spiser nok til å komme i energioverskudd slik at anoreksiresponsen blir avslått.

I tilfriskning er sulten en venn: Den leder fram til målet. Og her spiller den mentale sulten en stor rolle. Tenker man på kaloririk mat, er det fordi kroppen trenger masse kalorier. En kropp som har blitt sultet, har over lang tid måttet nedprioritere viktige funksjoner i kroppen og har et stort reparasjonsarbeid å utføre. Til dette trengs mengder av energi. Det kan hjelpe å se på det som at man er i gjeld til sin egen kropp. Nedbetalingen vil bli mye mer effektiv om den skjer via sjokolade enn epler. Skal man komme i mål ved å spise epler, må man spise enorme mengder. Kroppen er altså veldig smart når den ber om sjokolade.

Hjernen må lære at det er trygt å følge sult.

Den tiden man har vært syk, har man lært hjernen at restriksjon er riktig og at å følge sult er farlig. Hver gang man ikke har spis, selv om man har vært sulten, har sporene i hjernen som sier at man ikke skal spise, blitt sterkere. Nå må disse sporene viskes ut og nye må dannes. Hjernen lærer av det vi gjør, altså vil en effektiv læring innebære at man konsekvent følger sultsignalene.

Helly Barnes har selv vært syk, men er i dag coach, forfatter og podkastvert. Hun sier i sin podkastepisode nummer 47 (lenke nederst):

FBT og sult

Det ligger i sykdommens natur å ikke innrømme sult, hverken overfor seg selv eller omgivelsene. I FBT er tilfriskningen ivaretatt gjennom at det er foreldrene som styrer hvor mye og hvor ofte det skal spises. Men hvordan skal man tenke om sult i et FBT forløp? Når man vet hvor avgjørende det er å følge sult for å bli frisk, hvordan skal man da komme i mål gjennom en metode der det er foreldrene som styrer matinntaket og ikke den sykes sult?

Aldri gå sulten

Å ha en måltidsplan som sikrer et jevnt blodsukker er viktig. Slik vil man unngå at den syke rekker å kjenne på sult mellom måltider. For noen vil det kanskje bety å spise ofte; mange legger seg på en plan der de spiser 3 store hovedmåltider og 3 mellommåltider. Andre velger en variant med 4 store måltider. 

Hypermetabolisme

Gjennom re-ernæringen vil det variere hvor mye som er nok. Et fenomen som kalles hypermetabolisme kan for noen gjøre at de i en fase får en veldig høy forbrenning og trenger store mengder mat. Men hvordan skal man oppdage dette dersom den syke ikke innrømmer den økte sultfølelsen som da oppstår? En stagnert vektoppgang  eller en vektnedgang, kan være tegn på hypermetabolisme. 

Hint fra den syke

Foreldre vil også kunne fange opp hint fra barnet sitt om at det er sultent. Når man kjenner til begrepet mental sult, forstår man at det er viktig å være oppmerksom på om den syke viser tegn på å ha tanker om mat. Det kan for eksempel komme til uttrykk gjennom å være opptatt av oppskrifter, snakke om mat eller planlegge framtidige måltider. Eller det kan være så subtile tegn som at barnet ser mot sjokoladehylla i butikken.

Å snakke om sult og tilfriskning

Å snakke med den som skal bli frisk om de ulike typene sult og om betydningen av å følge sult for å bli frisk, vil kunne være til hjelp i FBT. 

Mental sult er viktig å snakke om for å hjelpe den som er syk til å forstå at det å tenke på mat er et uttrykk for sult; at det er kroppens måte å fortelle at den trenger mer næring. Å lære om ekstrem sult kan bidra til å trygge den syke på at det er riktig å spise mye for å bli frisk. 

Men likevel, i FBT, hviler ansvaret på foreldrene, og det er fullt mulig å få barnet sitt friskt selv om det ikke forteller om sult. Det avgjørende er å sørge for et matinntak som gir jevn og effektiv  vektoppgang. En vekt som stagnerer eller går ned, kan bety at barnet har mye undertrykt sult. 

Anbefalte ressurser

Artikkel

Tittel: Frykt for diagnose­vandring i behandling av anoreksi – en selv­oppfyllende profeti
Forfatter: Sunniva Berg Hansen
Tidsskrift: Psykologisk.no
Publisert: 26.06.2024

Tabitha Farrar

Tabitha Farrar har selv vært syk og deler egne erfaringer for å hjelpe andre å bli friske, blant annet gjennom sin YouTube-kanal. I disse YouTube-episoden handler det om mental sult og ekstrem sult:

• Mental hunger is your body asking for food

• Extreme hunger

I denne podkastepisoden snakker hun om emosjonell spising, og hvorfor hun mener det egentlig ikke er en ting:

• Emotional eating

Hun har skrevet flere bøker, blant annet denne fra 2018:

• Rehabilitate, Rewire, Recover!: Anorexia recovery for the determined adult

Helly Barnes

Helly Barnes har også vært syk og deler egne erfaringer i podkasten Feck It, Fun, Fabulous & Free Eating Disorder Recovery. Denne episodenen handler om alle de ulike måtene sult kan vise seg på; fysisk, mentalt, følelsesmessig og atferdsmessig:

• Recognising All the Signs of Hunger in Eating Disorder Recovery (episode 43, 29.11.2022)

Denne episoden handler om at det er viktig å gi etter for ekstrem sult:

• Eat to Extreme Hunger to Overcome an Eating Disorder (episode 47, 27.12.2022)

Victoria Kleinsman

Victoria Kleinsman har selv erfaring med nødvendigheten av å følge sulten for å bli frisk. Hun deler sine erfaringer i podkasten The Body Love Binge - Eating Disorder Recovery Podcast. I denne episoden forklarer hun ekstrem sult:

• Extreme hunger when you're not 'underweight'

Se også

Hvordan bli frisk?
Denne teksten omhandler at hjernen må lære at det er trygt å følge sult. 

Minnesota-eksperimentet og anoreksi
Denne teksten underbygger at det er behov for store mengder mat for å bli frisk.