Vi som står bak anoreksifri.no er ikke helsepersonell. Kunnskapen vi formidler på dette nettstedet er hentet fra forskning og erfaringer som er formidlet av et betydelig antall foreldre til barn med anoreksi over hele verden, samt et økende antall syke som har blitt friske ved hjelp av denne kunnskapen.
Dersom du ønsker å bruke denne kunnskapen til å bli frisk selv, eller for å hjelpe ditt barn, anbefaler vi at du involverer helsepersonell til å følge opp deg eller barnet ditt, i denne prosessen.
Å være frisk handler om en mental tilstand, ikke om å ha nådd et bestemt vektmål.
Å være frisk vil si at tanker rundt mat, kropp og vekt ikke lenger overskygger alt annet i livet. Det vil si at man spiser fritt, uten frykt og uten å kompensere med vekthemmende atferd.
Når mat ikke er vanskelig, er man frisk.
Innholdet i denne teksten blir utdypet i tekstene på flere av de andre undersidene våre. Vi har listet opp de som er mest relevante for denne teksten under "Se også" nederst på siden.
Vi som står bak anoreksifri.no mener at alle kan bli helt friske.
Vi ønsker å slå i hjel minst to myter:
Å være frisk betyr å ha lært seg å leve med en grad av spiseforstyrrede tanker.
Det tar som regel mange år å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
Om den første myten: Å være frisk er å være helt fri fra frykt for mat og vektoppgang. Har du spiseforstyrrede tanker, er du ikke frisk.
Om den andre myten: Dessverre er det mange som er syke i mange år før de blir friske. Det betyr ikke at det må ta mange år å bli frisk. Problemet er at behandlingen som har blitt tilbudt disse pasientene i stor grad har vært uvirksom. Med dagens kunnskap trenger det ikke ta mer enn noen uker eller måneder å bli frisk.
Intensjonen med nettstedet vårt er å dele kunnskap som underbygger denne påstanden: Kunnskap om hva anoreksi er og om hvordan man kan bli frisk. Helt frisk.
På denne siden vil vi forklare hva som skal til for å bli helt frisk. Det er ikke en metodebeskrivelse, men en beskrivelse av nødvendige elementer i en tilfriskning. Alle er forskjellige og kjenner seg selv eller sitt syke barn best. Hvordan man går fram for å få til dette, kan være veldig individuelt.
Det finnes imidlertid en del gode råd om hvordan man går fram, basert på erfaringer fra foreldre til barn som har blitt friske og erfaringer fra tidligere syke.il barn som har blitt friske og erfaringene til tidligere syke
For å bli helt frisk kommer man ikke utenom to ting:
Fullstendig reernæring.
Bygging av nye nervebaner i hjernen. På engelsk kalles dette neural rewiring.
Et menneske som har vært utsatt for sult over en periode vil miste både fettmasse, muskelvev og annet vev. Også deler av hjernen krymper i sult. For å bli helt frisk er det nødvendig med tilstrekkelig reernæring. Hva som er tilstrekkelig kan ikke bestemmes med et vekttall eller en BMI. Det er når du spiser alt du liker, uten angst og behov for å kompensere, at du er i mål.
I Minnesota-eksperimentet observerte forskerne at forsøkspersonene som hadde vært i energiunderskudd i 6 måneder opplevde en ekstrem sult når de fikk begynne å spise igjen.
I en reanalyse av resultatene av eksperimentet fant forskere en sammenheng mellom hvor mye fettvev og annet vev personene hadde mistet og hvor sterke sultsignalene var. Jo mer tap av fett og annet vev, jo sterkere sultsignaler. Ekstrem sult i reernæringsfasen for personer med anoreksi er vanlig.
Forskerne fant også ut at kroppen bygger opp fettvev raskere enn annet vev, og at full gjenoppbygging av annet vev (muskler, indre organer, hjernen) bare kan oppnås ved et midlertidig overskudd av fettvev. Det midlertidige overskuddet av fettvev kalles for overskuddsvekt, og på engelsk kaller de det for “overshoot”.
Fenomenet med overskuddsvekt som forutsetning for full tilfriskning er en erfaring som svært mange foreldre med barn som har blitt friske har rapportert om. Mange voksne som har blitt friske rapporterer om det samme. Forsøkspersonene i Minnesota-eksperimentet gikk opp til gjennomsnittlig 10% over sin startvekt. De fleste forsøkspersonene var tilbake på vekten de hadde før de startet med sultperioden, i løpet av 1-2 år.
Å ha anoreksi er å være redd for å spise og gå opp i vekt. Energiunderskudd har ført til feilkoblinger i hjernen til de som er genetisk sårbare for anoreksi, og disse feilkoblingene gjør at man blir så redd for mat og vektoppgang.
Frykt for mat gjør at den syke sulter seg. Dette demper frykten og gir ro, noe som gir en sterk motivasjon til å gjenta den skadelige atferden. Hjernen lærer av vår atferd, av det vi gjør. Det kan illustreres med et eksempel: Hvis man har hatt en skummel opplevelse med en hund, og begynner å unngå hunder, lærer hjernen at hunder er farlige. Jo mer du gjør for å unngå hunder (atferd), for eksempel å gå over til motsatt side av veien hvor noen lufter en hund eller slutter å besøke venner med hund, jo sterkere blir den nervebanen som får deg til å unngå hunder. Vi bygger også sterke nervebaner av dagligdagse handlinger som repeteres (vaner), som å drikke kaffe hver morgen til frokost. Det er ikke direkte krise dersom vi ikke får kaffe en morgen, men det føles utrolig feil å drikke en kopp te, og vi får kanskje følelsen av at det er en dårlig start på dagen.
For hver gang man gjentar en atferd, blir denne nervebanen i hjernen styrket, og det som startet som en sti av en nervebane, blir etter hvert en bred vei. Det er slik atferdslæring foregår, gjennom handlinger som gjentas til de er automatisert. Når en nervebane har tatt form som en bred vei, vil atferden, som å unngå hunder, eller ikke spise seg mett hvis man har anoreksi, føles riktig og trygt. Det motsatte gir frykt.
Heldigvis er hjernen plastisk og nervebanene kan bygges om.
For å bli frisk må hjernen lære at mat ikke er farlig, og siden hjernen lærer av det vi gjør, må den som skal bli frisk, spise som om hen ikke er redd for mat. Det er det samme som personer med frykt for andre ting må gjøre. De må eksponere seg for det de er redde for, tilstrekkelig mange ganger til at hjernen skjønner at det ikke var farlig likevel.
Dette er ikke noe den syke har lyst til å høre (lese), og det er veldig forståelig. Å trigge frykten med vilje er ikke et fristende valg. Men for å bli frisk fra anoreksi, er det nødvendig. Atferden må endres for å få bygd nye nervebaner. Man må spise selv om man er redd.
Man kan få til reernæring uten å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Det betyr at man kan spise mye og gå betydelig opp i vekt, uten at de spiseforstyrrede tankene og trangen til å drive med tvangshandlinger og kompensering blir borte. For å komme helt i mål må man både bygge nye nervebaner og spise seg til fullstendig reernæring.
Dette er kort oppsummert hva den syke må gjøre:
Hen må spise regelmessige måltider (4 hovedmåltider og 2 mellommåltider) med nok kalorier til at vekten øker, minimum 1-2 kilo per uke*.
Hen må spise mat hen er redd for, helt til hen ikke er redd for noen matvarer mer.
Dersom den syke opplever ekstrem sult og mental sult, må hen spise enda mer, til hen er mett, og hen må spise det hen aller helst vil ha. All restriksjon må opphøre.
Den syke må ikke trene eller kompensere på andre måter som for eksempel ved å kaste opp eller bruke avføringsmidler..
Hen må hvile mye. Dette er en stor jobb, fysisk og mentalt.
Hen må stoppe all tvangsatferd som henger sammen med spiseforstyrrelsen: kroppssjekking, trening, veiing, ritualer rundt måltider.
* Hvis den som er syk har spist veldig lite lenge, så må man være obs på reernæringssyndrom. Det er en potensielt livstruende tilstand. Den syke må følges opp av lege, og må trappe opp matinntaket veldig forsiktig de første 2 ukene. Les om reernæringssyndrom her.
Dette må den som er syk gjøre helt til hen ikke lenger er redd for noe mat. Å bygge nye nervebaner tar tid og krever mange repetisjoner av den nye ikke-spiseforstyrrede atferden. Jo raskere den som er syk klarer å slutte med all restriksjon og vektreduserende atferd, jo raskere blir hen frisk. Det er mulig å se betydelig bedring allerede etter 6-8 uker.
"Unlearning of behavior is challenging and requires multiple repetitions of new learning experiences in order to build new neural connections. Neuroplasticity is enhanced through new learning and ongoing neural activation results in increased neural wiring."
Vår oversettelse:
"Avlæring av atferd er utfordrende. Det kreves flere gjentatte læringserfaringer for at det skal dannes nye nerveforbindelser. Nervoplastisiteten styrkes gjennom ny læring. Kontinuerlig aktivering styrker nerveforbindelsene."
(Mysliwiec, 2020)
Dersom den som er syk ikke klarer å gjennomføre punkt nummer 3 uten å få mer angst enn hen klarer å håndtere, er det lurt å holde seg til punkt 1 og forsøke punkt 3 igjen så raskt som mulig.
Hvis den som er syk er vant til å trene mye og ikke klarer å stoppe alt med en gang, start med en nedtrappingsplan. Jo raskere hen klarer å stoppe all trening og all fysisk aktivitet som hen innerst inne vet henger sammen med spiseforstyrrelsen, jo fortere blir hen frisk.
Dersom den syke ikke klarer å stoppe all tvangsatferd med en gang, så betyr ikke det at hen har mislykkes. Lag en plan for å fjerne en etter en, jo raskere jo bedre.
Det er etterhvert mange som har blitt friske på denne måten.
Jo hardere man går til verks, jo fortere blir tilfriskningen. Det er krevende og skremmende, og sykdommen kommer til å gi den syke betydelig motstand i form av frykt, uro, ubehag, tvil og mørke tanker. Det er derfor svært viktig å ha noen rundt seg som forstår og kan støtte og avlede oppmerksomheten når den syke trenger det. I noen tilfeller kan angstdempende medisiner være til hjelp i denne perioden. Snakk med legen eller behandleren om dette.
For barn og unge som behandles med Familiebasert terapi (FBT) er det foreldrene som må sikre at de reernæres, og at de avstår fra spiseforstyrret atferd for å bygge nye nervebaner. Det er fullt mulig å få barnet sitt friskt selv om de ikke gjør dette frivillig.
Når den syke utfordrer sykdommen vil sykdommen kjempe imot på alle tenkelige vis. Det må man være forberedt på og ruste seg for. Her er noen råd som kan hjelpe dere gjennom kampen.
Les deg opp på alle undersidene under "Kunnskapen" i hovedmenyen, for å forstå så mye som mulig om hva forskning og erfaring har vist at anoreksi er. Når du som syk eller pårørende forstår hvorfor du eller ditt barn har blitt syk, er det også enklere å forstå hvorfor mat og endring av atferd er veien ut. Du vil også forstå hvorfor du eller barnet ditt er så redd for mat og vektoppgang. Les gjerne en eller flere av bøkene vi anbefaler under "Ressurser" i hovedmenyen.
Hvis det er du som er syk er det viktig å ha noen som har kunnskap om hva anoreksi er, som kan støtte deg på veien ut. Det kan være en behandler, en venn, en pårørende eller alle disse. Jo flere gode støttespillere du har, jo bedre for deg. Dine støttespillere bør sette seg godt inn i hva anoreksi er og hva du må gjøre for å bli frisk. De bør også kjenne til fenomenene med ekstrem sult og overskuddsvekt.
Dersom det er barnet ditt som er sykt, les det som står under "For foreldre" i hovedmenyen, for å lære hvordan du kan være den støtten og hjelpen barnet ditt trenger
Det er mange som erfarer det som nyttig å se på sykdommen som noe annet enn seg selv eller som barnet sitt, som en inntrenger utenfra.
De fleste som er syke tenker at de kan klare å bli friske så lenge de forblir slanke. For å kjempe seg ut av sykdommen vil en sånn innstilling gjøre det vanskelig for den syke. Hen trenger ikke å like tanken på en høyere vekt, men det er viktig å akseptere at det muligens er nødvendig for å bli helt frisk. Under "Anbefalte ressurser" nederst på siden, finner du lenker til ressurser av Helly Barnes og Tabitha Farrar, som har blitt friske på denne måten.
Hvis det var enkelt å bli frisk så hadde de fleste blitt friske etter kort tid. Det er en hard kamp, men livet med sykdommen er hardere i det lange løp. Om du forventer at det blir mye frykt, tvil og ubehag, vil det ikke komme som en overraskelse. Du vil være forberedt, enten det er du som er syk eller barnet ditt.
Hvis det kjennes enkelt, så har du/dere sannsynligvis ikke utfordret sykdommen nok. Når det kjennes nesten uutholdelig, betyr det at du/dere står opp mot sykdommen, at du/dere tar makten fra sykdommen. Derfor, gjør deg klar for ubehag og frykt!
Når angsten og tvilen herjer trenger du å ha noen strategier som kan hjelpe deg eller barnet ditt til å få ro og trygghet. Lag deg en liste med punkter om hva du kan gjøre. Det kan for eksempel være:
Skille mellom deg/den syke og sykdommen.
Hvis det er du som er syk: Ring en av dine støttespillere og be om hjelp til å skille mellom deg og sykdommen.
Se en film eller serie på TV.
Spille spill.
Tegne, male, fargelegge, skrive.
Gjør håndarbeid.
Hør på podkaster som hjelper deg å forstå hva som skjer.
Husk at frykten og tvilen er midlertidig, det går over!
Spis mer!
Dersom det er du som er syk og du får veldig mørke tanker som ikke går over, søk hjelp med å håndtere det. Pass på at du ikke utfordrer deg mer enn du klarer å holde ut. Jo mer ubehag du klarer å holde ut, jo bedre. Om ubehaget ikke er til å holde ut, finn ut hvor mye du klarer og juster deg etter det.
Dersom det er barnet ditt som er sykt, vær tett på og pass godt på henne/han/hen.
I episode nummer 303 av podkasten Real Health Radio kan du høre hvorfor det er bedre å gjennomføre tilfriskningen så raskt som mulig fremfor å gjøre det gradvis og sakte:
Tabitha Farrar er forfatter, coach og tidligere syk. Hun har skrevet flere bøker om å bli frisk fra anoreksi, blant annet disse tre (du finner omtaler av dem under "Ressurser" i hovedmenyen):
Neural rewiring for eating disorder recovery (2019)
Rehabilitate, Rewire, Recover: Anorexia recovery for the determined adult (2018)
Fear of Weight Gain (2021)
Tabitha Farrar har en podkast kalt "The Eating Disorder Recovery Podcast with Tabitha Farrar". I denne episoden snakker hun om å bygge nye nervebaner og akseptere overskuddsvekt:
I denne episoden snakker hun med Emily Troscianko, forsker, coach og tidligere syk, om å tillate overskuddsvekt og hvorfor det er viktig:
I episode 194 av "The Body Love Binge - Eating Disorder Recovery Podcast" blir hun intervjuet av Viktoria Kleinsman om ulike temaer relatert til å bli frisk:
Helly Barnes, forfatter, coach og tidligere syk, snakker i denne podkastepisoden om å akseptere overskuddsvekt:
Disse episodene handler om nevrovitenskap, om hvordan kunnskap om hjernen kan være til hjelp når man skal bli frisk:
Hva er anoreksi?
Her forklarer vi hvorfor vi forstår anoreksi som en biologisk respons på et energiunderskudd hos de genetisk sårbare.
Anoreksi, hjernen og forskning
I denne teksten utdyper vi dette. Du kan lese hvorfor om hvordan energiunderskudd medfører feilkoblinger i hjernen til de som er genetisk sårbare for anoreksi, og om hvordan disse feilkoblingene gjør at man blir så redd for mat og vektoppgang.
Minnesota-eksperimentet og anoreksi
Her kan du lese om at forsøkspersonene i Minnesota-eksperimentet, som hadde vært i energiunderskudd i 6 måneder, opplevde en ekstrem sult når de fikk begynne å spise igjen. Du kan også lese om overskuddsvekt.
Nok vekt for tilfriskning fra anoreksi
I denne teksten kan du lese om hvordan man kan merke at man har fått tilstrekkelig vektoppgang.
Anoreksi og sult
I denne teksten kan du lese mer om ekstrem sult i reernæringsfasen.
Historier om å bli frisk
Her finner du lenker til anonymiserte fortellinger om å bli frisk.
Familiebasert terapi (FBT) og mat som medisin
Denne teksten er skrevet til foreldre som skal sikre at barnet reernæres, og at avstår fra spiseforstyrret atferd.
For foreldre
Her finner du alle tekstene vi har skrevet til foreldre. Uansett barnets alder, kan du være den støtten og hjelpen barnet ditt trenger.
For deg som er syk
Her står det blant annet om hvordan du kan lære å skille sykdommen fra deg selv.
Styrk deg med kunnskap for å klare å skille den syke fra sykdommen
Denne teksten er skrevet for foreldre, og handler om hvordan du som forelder kan klare å skille mellom barnet og sykdommen.
Tittel: Neuroscience of Adolescent Anorexia Nervosa: Implications for Family-Based Treatment (FBT)
Forfatter: Mysliwiec, R.
Tidsskrift: Frontiers in Psychiatry
År: 2020
Omtale: I denne artikkelen står det blant annet om at det å bygge nye nervebaner tar tid og krever mange repetisjoner av den nye ikke-spiseforstyrrede atferden. Artikkelen utforsker for øvrig hvordan man ved å se på anoreksi gjennom en nevrovitenskapelig linse kan optimalisere FBT- behandling.