Nok vekt for tilfriskning fra anoreksi

Vi baserer vår forståelse av anoreksi på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som peker i retning av at anoreksi er en biologisk respons på energiunderskudd hos dem som er genetisk sårbare for sykdommen.

Behandlingen må rette seg mot å komme ut av energiunderskuddet gjennom å stoppe all aktivitet som styrker spiseforstyrrelsen og sørge for vektoppgang.

Hva regnes som tilstrekkelig vektoppgang?

Hvordan man forholder seg til målvekt, varierer ved ulike behandlingsenheter.

For jenter og kvinner anbefales en vekt som gir regelmessig menstruasjon i minst tre måneder. Ved mange behandlingsenheter retter man seg mot BMI 20 som et mål. For barn og ungdom er det vanlig å rette seg mot den BMI-persentilen ungdommen var på før hen ble syk, dersom dette er mulig å finne ut av. Man studerer også vektkurven, som regel i forhold til høydekurven.

En økende mengde erfaring og forskning tyder på at det er nødvendig med ytterligere vektøkning for å oppnå en stabil og varig tilfriskning. Les mer om det i avsnittet om Overskuddsvekt nedenfor.

Hvordan vurdere BMI ved anoreksi?

BMI står for body mass index eller kroppsmasseindeks (KMI) og er et tall for vekt (i kilogram) delt på kvadratet av høyden (i meter), altså et tall for balansen mellom vekt og høyde.

Det er nyttig å studere den individuelle BMI-kurven til den syke.

Verdens helseorganisasjon har fastsatt grenseverdier for undervekt, normalvekt eller overvekt, basert på store statistiske studier. Disse grenseverdiene er ikke interessante på individnivå. Man kan være alvorlig syk med anoreksi, selv om man har en BMI som er i normalområdet. BMI må altså vurderes ut fra den enkeltes historie. Dersom en ungdom mesteparten av barndommen har vært på 75-persentilen (75% av befolkningen på samme alder har samme BMI eller lavere) er det svært alvorlig om hen nå har havnet på 25-persentilen (kun 25% av befolkningen på samme alder har samme BMI eller lavere), selv om 25-persentilen er regnet som innenfor normalområdet. Det interessante er altså den enkeltes avvik fra BMI-persentilen hen hadde som frisk.

Samme størrelse passer ikke for alle. Tilfriskning skjer på ulik BMI, og dersom målvekt skal defineres på forhånd, må det tilpasses den enkelte. Lauren Muhleim er en amerikansk psykolog og spesialist i spiseforstyrrelser. I teksten "Are We Setting Recovery Weights Too Low" skriver hun:

"If we now acknowledge that anorexia occurs in people of higher weights—a phenomenon often, and problematically, called “Atypical Anorexia”—then shouldn’t a BMI target as low as 18.5 be abandoned in favor of individualized recovery weights?"

Vår oversettelse:

"Hvis vi erkjenner at anoreksi forekommer også hos personer med høyere vekt, - et fenomen som ofte, men problematisk nok, blir kalt "atypisk anoreksi”, bør vi ikke forkaste BMI-mål så lave som 18.5, til fordel for individualiserte vektmål?"

State not weight

“State not weight” uttrykker at målet med vektoppgangen er en mentalt frisk tilstand, ikke et forhåndsbestemt antall kilo. Det uttrykker at man ikke kan ha verken vekt eller BMI som mål for friskhet. Den eneste måten man kan vite om den syke er blitt frisk, er å se på atferd og personens forhold til mat.

Underveis i tilfriskningen kan det oppleves som viktig å ha et konkret vektmål, på samme måte som at det er nyttig å ha et kart på tur, slik at man vet hvor langt det er igjen. Uttrykket “state not weight” gir oss et annet og mer presist kart enn vektmål, nemlig hvordan den syke har det. Uttrykket motiverer til å fortsette med mat som medisin helt til du merker en frisk tilstand, og ikke låse seg til et tall som er umulig å forutsi nøyaktig og med sikkerhet. Symptomene på spiseforstyrrelsen skal bli borte, og det skjer ofte først på en vekt som er høyere enn man på forhånd hadde gjettet.

Emily Boring har selv vært syk, har opplevd tilbakefall, men er i dag helt frisk. På nettsiden til pårørendeorganisasjonen F.E.A.S.T, skriver hun følgende om tilstrekkelig vektoppgang, i teksten "When In Doubt Aim Higher":

"Trust your intuition. Refuse to settle for the bare minimum. Don’t let anyone convince you that recovery is one-size-fits all, or that health can be measured by a single pre-determined number on a scale."

Vår oversettelse:

"Stol på intuisjonen din. Ikke slå deg til ro med et minimum. Ikke la noen overbevise deg om at tilfriskning handler om “one size fits all”, eller at god helse handler om et forhåndsbestemt tall på en skala."

Overskuddsvekt

Det finnes både forskning og erfaringsbasert kunnskap som peker i retning av at det trengs overskuddsvekt før man merker solid tilfriskning.

Mange erfarer at det trengs vektoppgang til minst 10 % over estimatet av hvor man ville vært om man aldri hadde blitt syk med anoreksi. Erfaringer om dette deles av foreldre med barn som har blitt friske, og av tidligere syke som jobber med å hjelpe andre med å bli friske. En mor har skrevet i en pårørendegruppe på Facebook (gjengitt med tillatelse):

«Vår datter måtte opp på BMI 24-25 før den magiske endringen skjedde. Vanskelig å stå i for den syke og pårørende, men å ha tro på prosessen er mitt beste råd. Hadde noen sagt til meg i sommer at vår datter ville framstå mer frisk og fornøyd med kroppen sin på BMI 24, enn 22, så hadde jeg ikke trodd på det et sekund, men det er altså tilfelle.»

Minnesota-eksperimentet viste at en underernært kropp vil strebe etter å bygge opp et overskuddslager. Det er grunn til å tro at en kropp som har utviklet anoreksi, trenger et overskudd for å reparere skadene, og at reparasjonen gjør at anoreksien opphører.

Forutinntatte holdninger til BMI

BMI har lenge vært brukt som indikator for god og dårlig helse, uttrykt gjennom grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon. I dag vet vi at vi har overvurdert betydningen av disse grenseverdiene. I USA har HAES-bevegelsen (Health at every size) tatt et oppgjør med slankekultur og vektstigma, og vist oss at man kan ha god fysisk helse også på høyere BMI. Dette er det viktig å være bevisst når man er på vei mot en ukjent tilfriskningsvekt. Det er viktig at behandlere og omsorgspersoner ikke ubevisst er forutinntatte. En overdreven tro på sammenhengen mellom det som defineres som normalområdet for BMI, og god helse, kan nemlig hindre oss i å hjelpe de syke med tilstrekkelig vektoppgang.

Anbefalte ressurser

Lauren Muhlheim

Dr. Lauren Muhlheim er spesialist på spiseforstyrrelser ved Eating Disorder Therapy LA, og i dette blogginnlegget skriver hun om sine erfaringer med høyere målvekt:

Are We Setting Recovery Weights Too Low

Emily Boring

Emily Boring har selv hatt anoreksi og forteller her om sin erfaring med å finne sin tilfriskningsvekt, i en tekst på bloggen til FEAST og i to intervju i podkasten ED Matters.

Allison Chase

Dr. Allison Chase er spesialist på spiseforstyrrelser ved Eating Recovery Center i Denver, og skriver her om at den siste fasen av vektoppgangen kan være ekstra krevende:

Weight Restoration and Anorexia: Dealing with Anxiety

Tabitha Farrar

Tabitha Farrar har selv vært syk og jobber i dag som recovery coach. Her er noen av bloggpostene hennes om overskuddsvekt:

Emily T. Troscianko

Emily T. Troscianko er tidligere syk, skribent, forsker og recovery coach. Her skriver hun på bloggen til Psychology Today om hvor viktig det er med nok vektoppgang. Inneholder referanser til forskning:

Recovering From Anorexia: How and Why Not to Stop Halfway - Getting out of the no-man’s land of partial recovery

Rebecka Peebles

Dr. Rebecka Peebles er spesialist i spiseforstyrrelser i Philadelphia. Her er et foredrag med henne (på Youtube) om bevissthet om “HAES” i behandling av spiseforstyrrelser, og et podkastintervju om “state not weight” i podkastserien New Plates:

Foredrag på film: Health At Every Size (HAES): Eating Disorders in a Weight-Based World" at the FEAST of Knowledge 2020 virtual conference
Podkastepisode: State Not Weight with Dr. Rebecka Peebles

Anorexia Myths

Anorexia Myths er en blogg skrevet av en anonym mor med pårørendeerfaring. Her intervjuer hun JD. Oullette, som også er mor og påvirker innen feltet, om hvordan bestemme målvekt:

Myth: We Know How to Set Target Weights

Eva Musby

Eva Musby er en britisk mor som har hjulpet datteren med å bli frisk. Her har hun samlet ressurser om vektøkning:

Weight Restoration - Why and How Much Weight Gain?

En anonym mor

En anonym mor deler sine erfaringer med datterens vektoppgang og tilfriskning i bloggen til behandlingsenheten Kartini Clinic i Oregon:

Coming to terms with my daughters genetically programmed body size

Kirsti Thoresen

Kirsti Thoresen er aktiv i miljøet for pårørende til barn og unge med anoreksi i Norge, og er en av oss som står bak anoreksifri.no. Her er hennes artikkel om tilstrekkelig vektoppgang i Tidsskrift for den norske legeforening:

Effektiv medisin mot anoreksi

Se også

Hva er anoreksi?
Her forklares anoreksi som en biologisk respons på energiunderskudd hos de genetisk sårbare.

Minnesota-eksmperiementet og anoreksi
Minnesota-eksperimentet viste at en underernært kropp vil strebe etter å bygge opp et overskuddslager.

Vitenskapelige artikler
Under overskriften Vekt, finner du vitenskapelige artikler om betydningen av vekt i tilfriskningen.

Page updated

Google Sites

Report abuse