Minnesota-eksperimentet og anoreksi

Første fase: 12 uker kontrollperiode

De første 3 månedene spiste forsøkspersonene den mengden mat som skulle til for å opprettholde sin ideelle vekt. Dette ble oppgitt å være ca 3200 kcal. I denne fasen ble det tatt mange prøver og tester av mennene for å registrere deres fysiske og mentale helse under normale omstendigheter.

Andre fase: 6 måneder med matrestriksjoner og vektnedgang

Målet med denne fasen var at mennene skulle miste 25 % av sin opprinnelige vekt. Det startet med at kalorimengden de fikk per dag ble halvert. Det som overrasket forskerne mest i denne perioden var hvordan sulten påvirket mennenes psykiske helse. 

Symptomene lignet i stor grad på det vi ser hos personer med anoreksi. Mennene utviklet en ritualistisk atferd rundt måltider og mat, de ble besatt av mat, drømte om mat, leste kokebøker, kikket på mat i butikkvinduer osv. De fikk også angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer og mistet interessen for sex.  

Tredje fase: 12 uker med kontrollert rehabilitering

Mennene ble delt i fire grupper. Hver gruppe fikk økt deres kaloriinntak med ulike mengder. Gruppene fikk mellom 400 og 1600 kcal mer enn i sultperioden, per dag. Denne fasen opplevde forsøkspersonene som svært krevende. Noen av dem mente at det var like ille som sultfasen, mens andre mente det var verre. 

Forskerne observerte at rehabiliteringen av mennenes fysiske og mentale helse ikke hadde nevneverdige resultater i denne perioden. 

Fjerde fase: 8 uker med fri tilgang på mat

Denne fasen inkluderte kun 12 menn, 3 fra hver av gruppene. I denne fasen fikk de lov til å spise så mye de ville. Mennene var ekstremt sultne og spiste store mengder mat, noen spiste over 10.000 kalorier på en dag. Den ekstreme sulten kom og gikk hele det første året etter at de begynte å spise fritt. 

Hvordan gikk det med mennene?

Mennene la på seg i gjennomsnitt 10 prosent over den vekten de hadde før eksperimentet startet. Alle var helt rehabilitert og tilbake på sin egen opprinnelige vekt innen 2 år. 

Viktige funn 

Ekstrem sult og overskuddsvekt

Noen av funnene fra fjerde fase er særlig interessante for å forstå hva som skal til for å bli frisk fra en restriktiv spiseforstyrrelse. Funnene har lenge vært observert i kliniske settinger, men er dårlig forstått og forklart.

Forskerne Dulloo, Jacquet og Girardier (1997) har imidlertid re-analysert funnene fra Minnesota-studien og tilbyr en modell som kan forklare de fysiske prosessene som fører til ekstrem sult og overskuddsvekt etter en periode med sult/energiunderskudd.

Re-analysen av funnene i Minnesota-eksperimentet viste følgende:

• Forskerne fant en sammenheng mellom mengden tapt fettvev og annet vev (organer, muskler, bindevev, beinmasse, hjerne, osv.) og styrken på sultsignalene. Jo mer vev mennene mistet, jo sterkere sultsignaler fikk de i reernæringsfasen. 

• Kroppene til mennene gjenoppbygget fettvev raskere enn annet vev i reernæringsfasen.

• Mennene oppnådde full rehabilitering av fettfritt vev (muskler, indre organer, hjernen, beinmasse, osv.) først når de hadde fått et overskudd av fettvev. 

• Overskuddsvekten som mennene fikk (overskuddet av fettvev) forsvant gradvis av seg selv etter at mennene var fysisk reernært og rehabilitert. 

• Den ekstreme sulten forsvant av seg selv når mennene fikk nok næring og vekt.

Denne kunnskapen har blitt bekreftet gjennom et økende antall tilfeller av syke som har blitt helt friske ved å tillate overskuddsvekt og inntak av et høyt antall kalorier. 

Å stoppe vektoppgangen før den ekstreme sulten har gått over og/eller før kroppen har fått et overskuddslager av fettvev, kan derfor hindre full fysisk og mental tilfriskning. Risikoen for forverring (tilbakefall) vil potensielt være stor.

Undervekt gir psykiske symptomer

Forskerne ble overrasket over hvor mye sult og undervekt påvirket mennenes kognitive funksjon og psykiske helse. Disse funnene er vesentlig mer kjent og beskrevet i forskningsartikler, enn dette med ekstrem sult og overskuddsvekt.

I fase 2 hvor mennene ble utsatt for sult, fikk de mange forskjellige psykiske symptomer som ligner på det vi ser hos personer med anoreksi.

De kunne sitte og dele opp maten sin i bittesmå biter og bruke flere timer på å spise det lille måltidet. De brukte mye krydder og salt for å få mer smak på maten.

Mennene som tidligere var utadvendt og sosiale begynte å trekke seg bort fra andre og isolere seg for seg selv. Noen beskrev at de ikke lenger visste hvordan de skulle oppføre seg i sosiale settinger.

Etter hvert utviklet mennene angst, depresjon og hypokondri. De var besatte av tanken på mat og klarte ikke konsentrere seg om særlig annet.

Ancel Keys, forskeren bak Minnesota-eksperimentet, sa en gang at demokrati og nasjonsbygging ikke er mulig i en befolkning som ikke har nok mat.

Anbefalte ressurser

Artikkel

Tittel: The Minnesota Starvation Study: What does it mean for those with eating disorders
Forfatter: Lyster-Mensh,  L. C.
Nettsted: F.E.A.S.T.
Publisert: 2020
Omtale: Tidligere direktør i FEAST skriver om Minnesota-eksperimentet og hva den betyr for de med spiseforstyrrelser.

Podkast

• Chris Sandel er klinisk ernæringsterapeut, hjelper personer med spiseforstyrrelser å bli friske og har podkasten SevenHealth. I denne episoden forklarer han hva Minnesota-eksperimentet har lært oss og hva det betyr for behandling av spiseforstyrrelser:
  Episode 226: This week on Real Health Radio, Chris takes a deep dive into the Minnesota Starvation Experiment.

• Helly Barnes fikk anoreksi i en alder av 27. Hun var syk i 12 år. Hun er sykepleier, coach, og har kompetanse innen nevrobiologi. Hun har en podkast som heter “Feck it, fun, fabulous and free”. I disse episodene snakker hun om Minnesota-eksperimentet:
  You Need to Know About The Minnesota Starvatio Experiment
  Relating the Minnesota Starvation Experiment to Restrictive Eating Disorders
  What The Minnesota Starvation Experiment Teaches Us About Starvation Syndrome

Se også

Anoreksi og sult
Her kan du leser mer om ekstrem sult. 

Nok vekt for tilfriskning fra anoreksi
Her kan du leser mer om overskuddsvekt. 

Kilder:

• Tittel: Poststarvation hyperphagia and body fat overshooting in humans: a role for feedback signals from lean and fat tissues
  Forfattere: Dulloo A. G. et al.
  Tidsskrift: The American Journal of Clinical Nutrition
  Publisert: 1997
  Omtale: Denne artikkelen handler om en re-analyse av Minnesota-eksperimentet og er relevant for å forstå betydningen av overskuddsvekt for å bli frisk.

• Tittel: They starved so that others be better fed: Remembering Ancel Keys and the Minnesota Experiment
  Forfattere: Kalm, L. M. og Semba, R. D
  Tidsskrift:  The Journal of Nutrition:
  Publisert: 2005
  Omtale: Denne artikkelen handler om Minnesota-eksperimentet. 

• Tittel: De sultet seg for å hjelpe andre
  Forfatter: Bang, L. og Rø, Øyvind
  Tidsskrift: Tidsskrift for den norske legeforening
  Publisert: 2021
  Omtale: Denne artikkelen handler om hva Minnesota-eksperimentet lærte oss om de pyskologiske konsekvensene av sult og undervekt.