Anoreksi, hjernen og forskning

Forskningen på hjernebiologi viser at personer med anoreksi har endringer i hvordan hormonsystemet og hjernens belønningssenter fungerer og at disse endringene ser ut til å skje ved energiunderskudd.

Forskningen har foreløpig ikke resultert i et klart bilde på hva den biologiske utløseren av sykdommen er og hva som gjør det så vanskelig å komme ut av sykdommens klør. Det er imidlertid enighet om at det skjer forandringer i hjernens belønningssystem og i forbindelsene mellom nervebaner i hjernen, hormonsystemet og metabolismen.

Forskere har laget hypoteser basert på forskningen som er gjort, om hva de mener kan være forklaringene på det som skjer i hjernen når noen utvikler anoreksi.

Energiunderskudd endrer nervebaner i hjernen hos noen

Når en frisk person trenger næring vil det gå signaler til hjernen om at det er tid for mat. Vi føler oss sultne, finner fram mat og spiser. Å spise utløser dopamin i hjernen som igjen gir en god følelse. Når magen er full vil det gå signaler fra kroppen til hjernen om at det er nok mat, vi føler oss mette og stopper å spise.

Disse prosessene sørger for at vi får dekket vårt ernæringsmessige behov og vokser og utvikler oss normalt. Slanking vil derfor for de fleste føles ubehagelig og vanskelig. Vi blir irritable, slappe og nedstemte.

Forbindelsen mellom kroppen og hjernen kan illustreres som en jernbanelinje.

Når en person med genetisk disposisjon for anoreksi kommer i energiunderskudd, det vil si spiser mindre enn kroppen forbrenner over litt tid, med eller uten intensjon, så skjer det noe i hjernen som saboterer “jernbanelinjen” til hjernen. Energiunderskuddet hos disse personene begynner av en eller annen grunn å utløse dopamin i hjernen, altså belønning for sult!

“Jernbanelinjen” deres får med andre ord et sidespor som kaprer “toget”, og sender det til helt feil sted.

Resultatet er at sult og vektnedgang gir dem en god følelse, en indre ro og velbehag. Å spise derimot, utløser angst og uro fordi hjernen tolker det som en trusselsituasjon. Dette gjør hjernen fordi signalene som forteller om at det er på tide å spise går helt feil vei, og havner i fryktsystemet.

Denne omkoblingen av signaler til og i hjernen er potensielt livsfarlig fordi den setter personen i stand til å sulte seg ihjel.

Dette er den enkle forklaringen på det forskere kan observere i hjernen hos personer med anoreksi. I tillegg har forskere funnet at anoreksi har en sterk genetisk komponent.

Nøyaktig hvordan og hvorfor dette skjer med noen, har forskerne foreløpig ikke noen klare svar på, men de har noen hypoteser som de undersøker.

Anoreksi og hjernens belønningssystem

For å forstå hva forskningen på dette området viser er det greit å vite litt om hvordan hjernens belønningssystem fungerer og hvordan enkelte hormoner virker inn i ulike deler av hjernen.

Dopamin er et signalstoff som skilles ut i hjernen og gir en ruslignende effekt i kroppen. Aktiviteter som typisk øker utskillelsen av dopamin er å lytte til fin musikk, trening, sex, spise god mat, forelskelse, og inntak av rusmidler. Hvis den behagelige opplevelsen i tillegg er sterkere enn forventet, vil det skilles ut ekstra mye dopamin.

Dopamin er en sterk motivator. Det betyr at vi vil kjenne behov for og dermed motivasjon til å gjenta aktiviteter som utløser dopamin. Mengden dopamin som blir utløst av en aktivitet vil være individuell og i noen tilfeller genetisk betinget.

Dersom vi driver med aktiviteter som stadig vekk stimulerer til høyt dopaminnivå, vil belønningssenteret i hjernen bli overstimulert. For å kompensere og forebygge at nervebanene blir “overveldet” har hjernen to strategier:

produsere mindre dopamin
redusere mengden dopaminreseptorer

Konsekvensen av at hjernen senker dopaminnivået er at man blant annet blir nedstemt, engstelig og urolig. Dette vil igjen gi en sterk trang til å gjenta atferden som ga det høye dopaminnivået.

Når hjernen produserer mindre dopamin og har færre reseptorer, har man utviklet toleranse for det som utløste velbehaget. Det vil si at en rusmisbruker, for eksempel, må stadig ta sterkere stoffer eller større doser for å få den samme rusen. Til slutt vil rusen ikke lenger gi det velbehaget den ga før, men kun tilby en pause fra de psykiske og noen ganger fysiske plagene som kommer som følge av kronisk lavt dopamin i hjernen.

Sykdommens første fase: En dopaminstorm

Sult er anorektikerens “rus”. Forskere kaller den gode følelsen de får i starten av sykdommen som en slags “perfekt storm” av dopamin i hjernen (Beeler og Burghardt, 2022). Denne dopaminstormen skaper den sterke motivasjonen som skal til for at de syke veldig raskt endrer sitt fokus og sin atferd til å nesten utelukkende handle om aktiviteter som skal resultere i mer energiunderskudd. Alt de likte å holde på med før mister mye av sin verdi for de som blir fanget i sykdommen. Dette er første fase av sykdommen.

Sykdommens andre fase: Lavt dopamin, mer sult og mer angst

Akkurat som rusmisbrukere utvikler toleranse for rusmiddelet, vil personer med anoreksi utvikle toleranse for energiunderskudd. Den gode følelsen blir etter hvert vanskeligere å oppnå. Jo mer energiunderskudd og lavere vekt, jo sterkere blir signalene fra kroppen om å få tak i mat. Men siden signalene ikke går dit de skal, men til hjernens fryktsenter, blir mer sult til mer angst. Da er den syke over i fase to hvor sykdommen har fått et godt grep.

Den anoreksisyke må jobbe stadig hardere for å unngå det psykiske ubehaget de får av lavt dopaminnivå. De må sulte mer, trene hardere, og utvikle nye og flere tvangsmessige atferdsmønstre som har som mål å unngå angst, uro og ubehag. Jo mer de sulter og mister vekt, jo mer angst for mat og vektoppgang får de. På den måten blir de syke i stand til å sulte seg selv til de dør.

Det forskere kaller angstbasert læring skjer utrolig fort i hjernen:

"Fear-based learning is very fast (just one single synapse from the thalamus to the amygdala), which is very effective to promote survival but in the context of the AN leads to overwhelming distress for the adolescent when exposed to food."

Vår oversettelse:

"Fryktbasert læring skjer veldig raskt (det er kun én enkelt synapse mellom thalamus og amygdala), og dette er svært effektivt for å sikre overlevelse. Når man har anoreksi, fører det imidlertid til overveldende ubehag å bli eksponert for mat."

(Mysliwiec, 2020)

Insula og sult

Insula er et område i hjernen som ser ut til å bli sterkt påvirket av sult. Rollen til insula er å skape en balanse mellom ulike deler av hjernen og skape stabilitet. Personer som er underernært får ofte problemer med å kjenne sult og metthetsfølelse, noe som kan gi en overdreven følelse av metthet. En insula som er påvirket av sult kan også gi symptomer som forstyrrelser i kroppsbilde, vanskeligheter med å regulere følelser, tap av opplevelsen av å være syk og en økt opplevelse av avsky.

Den gode nyheten

Den gode nyheten er at forskningen på hjernen viser at feilkoblingene i hjernen kan reverseres og dopaminnivået kan normaliseres. Også funksjonene i insula kan repareres ved reernæring. Det er altså fullt mulig å bli helt frisk.

Erfaringer styrker de foreløpige biologiske modellene

I et norsk og to internasjonale pårørendemiljøer bestående av flere tusen medlemmer ser vi en stor og stadig økende mengde gode resultater av å behandle syke basert på denne kunnskapen. Også personer som selv har vært syke og har brukt denne innsikten i egen tilfriskning deler sine erfaringer om hvordan de har lyktes med å komme helt i mål med sin tilfriskning, noen etter å ha vært syke i flere tiår.

Konsekvenser av denne kunnskapen

Å forstå hva som skjer i hjernen når energiunderskuddet er et faktum og sykdommen slår inn, kan bidra til behandlinger som korter drastisk ned på sykdomsforløpet.

Feilkoblingen som har oppstått i hjernen er fullt mulig å reversere. Den syke må ut av energiunderskuddet, og mat og hvile er medisinen. Det er ikke enkelt, men fullt mulig.

Anbefalte ressurser

Bok

Tittel: Familiebasert terapi - håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi
Forfatter: Maria Ganci
Forlag: Fagbokforlaget
Publisert: 2021

Podkast

Helly Barnes fikk anoreksi i en alder av 27. Hun var syk i 12 år. Hun er sykepleier, coach, og har kompetanse innen nevrobiologi. Hun har en podkast som heter Feck it, fun, fabulous and free. Hun snakker om energiunderskudd som en avhengighet i flere av sine episoder:

An Addiction to Energy Deficit with an Eating Disorder
A Restrictive Eating Disorder as a from of Deep Learning
A Restrictive Eating Disorder and Your Dopamine Balance
Why was Energy Deficit so Rewarding it became Addictive?

Se også

Hva er anoreksi?
Denne teksten danner grunnlaget for teksten ovenfor.

Anoreksi og genetikk
Denne teksten utdyper forståelsen av den genetiske komponenten i anoreksi.

Hvordan bli frisk?
Denne teksten forklarer hvordan man fjerner frykten for mat og vektoppgang ved å bygge nye nervebaner i hjernen.

For foreldre
Disse tekstene forklarer hvordan du som forelder kan hjelpe ditt barn ut av sykdommen.

For deg som er syk
Denne teksten forklarer hvordan du som er syk kan bekjempe sykdommen.

For behandlere
Disse tekstene forklarer hvordan du som behandler kan hjelpe den syke, basert på forståelsen vi formidler på anoreksifri.no.

Kilder

Tittel: The Rise and Fall of Dopamine: A Two-Stage Model of the Development and Entrenchment of Anorexia Nervosa
Forfattere: Beeler, J. A. og Burghardt N. S.
Tidsskrift: Frontiers in Psychiatry
Publisert: 2022
Omtale: Presentasjon av en modell som viser sammenhengen mellom dopamin og utvikling og vedlikehold av sykdommen.
Tittel: Association of Brain Reward Response With Body Mass Index and Ventral Striatal-Hypothalamic Circuitry Among Young Women With Eating Disorders
Forfattere: Frank, G. et al.
Tidsskrift: JAMA Psychiatry
Publisert: 2021
Omtale: En oppsummering av en studie der de så etter sammenhenger mellom KMI, hjernens belønningsrespons og nervebaner hos personer med spiseforstyrrelse.
Tittel: Motivation to Eat and Not to Eat – The Psycho-Biological Conflict in Anorexia Nervosa
Forfattere: Frank, G. et al.
Tidsskrift: Physiology & Behavior
Publisert: 2019
Omtale: Artikkelen presenterer en modell for anoreksi, som beskriver hvordan hjernen bidrar til en konflikt mellom det bevisste ønsket om å redusere matinntak og kroppens biologiske respons på sult.
Tittel: The role of leptin in anorexia nervosa: clinical implications
Forfattere: Hebebrand, J. et al.
Tidsskrift: Molecular Psychiatry
Publisert: 2006
Omtale: Denne artikkelen diskuterer rollen til hormonet leptin i utviklingen og opprettholdelsen av sykdommen.
Tittel: Neuroscience of Adolescent Anorexia Nervosa: Implications for Family-Based Treatment (FBT)
Forfatter: Mysliwiec, R.
Tidsskrift: Frontiers in Psychiatry
Publisert: 2020
Omtale: Artikkelen gir en oversikt over eksisterende nevrobiologisk kunnskap om anoreksi og vurderer hvordan denne kunnskapen kan brukes til å forbedre FBT. Den presenterer et teoretisk rammeverk for å forstå hvordan en nevrovitenskapelig tilnærming kan forbedre behandlingen.
Tittel: On the Wrong Track: A Layperson’s Explanation of Brain Reward System Malfunction in Anorexia Nervosa
Forfatter: Ouellette, J. D.
Nettsted: Bloggen til J.D. Oullette
Publisert: 2019
Omtale: Forfatter forklarer på en lettfattelig måte hvordan hjernforskning belyser sammenhengen mellom feilkoblinger i hjernens belønningssystem og anoreksi.

Page updated

Google Sites

Report abuse