Anoreksi og teorier om biologisk respons

Ved å studere hvordan dette påvirker hjernen og kroppen til dyrene, kan forskere lære mer om de underliggende biologiske årsakene til anoreksi hos mennesker. Det er publisert mange forskningsartikler om dette. Slike studier kan bli avgjørende for å identifisere sammenhengen mellom de metabolske og psykiatriske aspektene ved sykdommen. Sammen med de store genstudiene som pågår, gir denne forskningen håp for en bedre vitenskapelig forståelse av sykdommen i fremtiden. 

Det er flere dyrearter som opprettholder et høyt aktivitetsnivå uten næringsinntak. Dyreforskere tilskriver denne atferden dyrenes instinktive forsøk på å forlate områder som har for lite tilgang på mat. 

Tilpasning til sult

Dr. Shan Guisinger er en amerikansk psykolog som har behandlet mennesker med anoreksi i over 30 år, men begynte sin karriere som evolusjonsbiolog. Hun har utviklet en teori om at anoreksi henger sammen med egenskaper som vi har arvet fra våre forhistoriske slektninger som levde som nomader, som jegere og sankere. Restriksjon og hyperaktivitet kan være en tilpasningsmekanisme som en gang gjorde det mulig for oss å migrere som respons på hungersnød. Da området vi levde på ble utarmet på byttedyr og spiselige vekster, var det en fordel å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå uten mat. Slik kunne vi forflytte oss over lange avstander til nye områder med rik tilgang på mat. Denne egenskapen kan ha vært avgjørende for at menneskeheten spredde seg over hele jordkloden. 

Kanskje forklarer dette hvorfor mange med anoreksi opplever restriksjon som et livsviktig prosjekt med et snev av konkurranse. Det var farefullt å stoppe opp for å spise og hvile før man hadde sikret seg et trygt område med overflod av ressurser. For mange titalls tusen år siden var det kanskje de med slike egenskaper som sikret stammen overlevelse, og fikk de andre med seg. De var utholdende uten mat, var oppofrende og lot de andre spise det lille som var tilgjengelig. Det hadde vært fatalt dersom alle responderte på sult ved å bli slappe og apatiske. 

Dessverre er det slik at nedarvede strukturer som under visse omstendigheter var gunstige, kan under uheldige omstendigheter gi seg utslag i livstruende sykdom, som anoreksi. Anoreksi kan dermed forstås som en sykdomsrespons utløst av energiunderskudd. 

Dr. Shan Guisingers teori styrkes av dyremodellen som er beskrevet i forrige avsnitt. Teorien forklarer hvorfor symptombildet ved anoreksi har vært forbløffende likt gjennom alle tider. Italienske nonner som sultet seg av religiøse grunner i middelalderen er beskrevet med de samme symptomene som vi kjenner igjen på syke i dag. 

Tolkning av frykten

Mange syke og deres pårørende blir motivert av teorien til Guisinger. De blir motivert av å forstå sykdommen som en biologisk kraft.

Det ligger i vår natur å lete etter logiske forklaringer på våre følelser. Når den syke opplever frykt for mat, tolkes frykten til å handle om utseende og kroppsbilde, fordi vi lever i en kultur som dyrker tynnhet. 

Denne tolkningen av frykten for mat kan også henge sammen med at sykdommen for en del (ikke alle) startet med et bevisst forsøk på å få en mindre kropp. For de som er genetisk sårbare er vår tids tynnhetsideal en trigger for utvikling av anoreksi.

Etterhvert som sykdommen blir sterkere og sterkere, øker frykten, mens man holder fast i koblingen mellom frykt, kropp og utseende. Med en hjerne som er skadet av sult fungerer rasjonell tenkning rundt kropp dårligere og dårligere, og angsten som kobles til kroppen kan bli altoverskyggende. 

Dersom man tolker frykten til å handle om kropp og utseende er det forståelig at man tror at veien til tilfriskning ligger i psykoterapi rettet mot å forstå at ens egenverdi ikke er knyttet til en tynn kropp.

Ved å lære om Guisingers teori kan man forstå frykten annerledes. Man kan forstå frykten som en uhensiktsmessig biologisk respons som man ikke skal lytte til. Man kan frikoble frykten fra tynnhetskulturen og forstå at sykdommen ikke var et valg, men uflaks. Frykten kan forstås som noe som produseres i hjernen på grunn av nedarvede biologiske strukturer, som man i denne situasjonen ikke skal ta hensyn til. 

Tilfriskning handler om å spise samtidig som at man må tåle frykten. Når kroppen fysiologisk registrerer at det er rikelig tilgang på mat ved at kroppsvekten er tilstrekkelig høy, vil sykdomsreponsen etterhvert skrus av og frykten opphøre. 

Kjernen i sykdommen

I psykiatriens klassifikasjonssystem (DSM og ICD) beskrives anoreksi som frykt for vektoppgang, og atferd med formål å hindre vektoppgang. 

Gjennom Guisingers teori blir det lett å få øye på at denne forståelsen av restriksjon er påvirket av tynnhetskultur. Restriksjonen knyttes til vekt og utseende. Gjennom Guisingers teori forstår vi at restriksjon ved anoreksi dypest sett ikke er et uttrykk for frykt for vektoppgang og en større kropp, men en biologisk respons som har en evolusjonær forklaring. 

Mange mener altså at kjernen i sykdommen ligger i kroppsbildet, men i Guisingers teori ligger kjernen i en biologisk respons på det kroppen opplever som hungersnød. 

Å gi etter for sulten

Når man forstår anoreksi på denne måten, i lys av evolusjonen, forstår man at det er naturlig å spise store mengder mat i tilfriskningen. Man kan se for seg at våre forhistoriske slektninger fråtset i mat når den ble tilgjengelig. Man kan også se for seg at de spiste til de fikk en overskuddsvekt som ga dem en buffer mot neste sultperiode.

Etter hvert som frykten for matinntak dempes gjennom tilfriskningen, er det mange som opplever  ekstrem sult. Mens man ennå er preget av sykdommen, kan det oppleves som skummelt å handle på denne sulten, og man har behov for å bli trygget i at det er det eneste riktige å gjøre. Sultsignalene vil normalisere seg når man blir helt frisk. 

Dessverre er det slik at noen behandlere frykter at pasienten skal gå fra anoreksi til bulimi eller overspisingslidelse. Mange blir derfor rådet til å være måteholden og ikke gi etter for ekstrem sult. Dette vil hindre full tilfriskning. 

Når vi forstår anoreksi som en biologisk respons på sult, blir den logiske løsningen å skru av responsen ved å spise seg ut av sulttilstanden. Å gi etter for undertrykte sultsignaler og spise store mengder mat er naturlig og nødvendig for å bli helt frisk. 

Se også

Nok vekt for tilfriskning fra anoreksi
Her kan du lese mer om overskuddsvekt. 

Minnesota-eksperimentet og anoreksi
Her kan du lese mer om ekstrem sult og overskuddsvekt.

Anoreksi og sult
Her kan man lese mer om ekstrem sult.

Anbefalte ressurser

Adapted to Famine - An Evolutionary Approach to Understanding Eating Behaviors
Shan Guisingers nettsted om teorien "adapted to famine".

Shan Guisinger: Adapt to Flee Famine Perspective of Anorexia Evolution
Her skriver Tabitha Farrar om Shan Guisingers teori på sine egne nettsider. Du finner også lenke til en podkastepisode med intervju med Guisinger.

Kilder

Tittel: Adapted to Flee Famine: Adding an Evolutionary Perspectiveon Anorexia Nervosa
Forfattere:  Shan Guisinger
Tidsskrift: Psychological Review
Publisert: 2003
Omtale: I denne artikkelen presenterer Shan Guisinger sin den gang nye teori om anoreksi. Hun hevder at symptomene er biologiske responser på lav kroppsvekt, utviklet som en tilpasning til forhistoriske forhold med hungersnød. Hun argumenterer for at sykdommen har evolusjonære og biologiske røtter, som kan forklare hvorfor den er så vanskelig å behandle. Teorien foreslår at forståelse av disse biologiske mekanismene kan føre til mer effektive behandlinger og redusere skyldfølelse hos pasienter og deres familier. 

Tittel: What Animals Can Teach Us About Anorexia
Forfatter: Karth, M.
Tidsskrift: Psychology Today
Publisert: 2021
Omtale: I denne artikkelen understrekes viktigheten av å undersøke dyremodeller i forhold til anoreksi. Gitt den overveldende ineffektiviteten i behandling av anoreksi, og den høye dødelighetsraten, mener forfatteren at det er potensiale for å forbedre statistikken gjennom videre forskning på dyremodeller. 

Tittel: Taking better advantage of the activity-based anorexia model
Forfattere: Foldi, C. J.
Tidsskrift: Trends in Molecular Medicine
Publisert: 2024
Omtale: Denne artikkelen diskuterer hvordan dyremodellen ABA kan utnyttes bedre for å forstå de biologiske årsakene til anoreksi. Artikkelen oppfordrer til bruk av nye nevrovitenskapelige verktøy og genetisk forskning for å forbedre forståelsen. Den understreker viktigheten av en tverrfaglig tilnærming for å oversette disse funnene til klinisk praksis. 

Tittel: The Utility of Animal Models for Studying the Metabo-Psychiatric Origins of Anorexia Nervosa
Forfattere:  Zhang, J og Dulawa, S. C.
Tidsskrift: Frontiers in Psychiatry
Publisert: 2021
Omtale: Denne artikkelen oppsummerer eksisterende forskning på dyremodeller og anoreksi, og argumenterer for at det er behov for mer arbeid med dyremodeller for å avdekke de metabolske og psykiatriske mekanismene i sykdommen.

Tittel: Activity-based anorexia animal model: a review of the main neurobiological findings
Forfattere: Spadini, S. et al.
Tidsskrift: Journal of Eating Disorders 
Publisert: 2021
Omtale: Denne artikkelen gjennomgår forskning på dyremodellen ABA, i forhold til anoreksi. Forskningen viser nevroanatomiske og nevrofysiologiske endringer i flere hjerneregioner hos ABA-dyr, særlig i kretsløpene knyttet til belønning. Disse funnene kan bidra til å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger for lidelsen.