Psykologien og biologien

Reintegrering av kropp og sinn

Mange av oss er vokst opp med en forståelse av at kropp og sinn er adskilt, at medisinfaget brukes til å behandle sykdom i kroppen og psykologifaget brukes til å behandle sykdom i sinnet og i følelsene. Fysiske symptomer har på mange vis fått forrang for psykiske symptomer, og man kan føle seg invalidert av å få vite at symptomene man opplever “bare” er psykiske. 

Denne dualismen har sin rot i Descartes lære fra 1600-tallet, men i dag vet vi at kropp og sinn er ett og ikke kan skilles fra hverandre. Sorg, stress og traumer kan føre til fysisk smerte. Man kan bli raskere frisk fra et beinbrudd dersom man har psykisk velvære. Man kan oppleve bedring av psykiske traumer gjennom pusteøvelser og yoga. 

Selv om de fleste innen både psykologifaget og medisinfaget er enige i at kropp og sinn ikke kan skilles fra hverandre, er begge fagene ennå gjennomsyret av dualistisk tankegang.

Psykisk lidelse eller hjernesykdom?

Den allmenne forståelsen av anoreksi er preget nettopp av denne todelingen mellom kropp og sinn. Sykdommen er definert som en psykisk lidelse og behandlingen har vært preget av å forstå restriksjon som et uttrykk for følelsesregulering eller behov for kontroll, i en ellers ukontrollerbar tilværelse. Behandling er alltid også rettet mot å sikre fysisk overlevelse ved å redusere undervekt, og det er allment anerkjent at undervekt fører til psykiske symptomer, som vist gjennom Minnesota-eksperimentet. Ofte blir det derfor hevdet at man må ut av undervekt for å ha utbytte av psykoterapi. Vi opplever dette som at psykologien blir sett på som nøkkelen til den siste døra ut til et liv uten anoreksi. 

Ved å omtale anoreksi som en hjernesykdom som gir psykiske symptomer, istedenfor som en psykisk lidelse, rettes søkelyset mot hjernens fysiologi. Pårørendeorganisasjonen F.E.A.S.T. omtaler anoreksi som en “brain disorder”. Med denne forståelsen blir det enklere for foreldre å forstå at de må hjelpe det syke barnet sitt gjennom å sørge for tilstrekkelig næring. Vi forstår hvorfor vi må jobbe for tilfriskning gjennom fysiologien. Vi forstår at mat er medisin. Mange erfarer at tilfriskning skjer på en høyere vekt enn det som vanligvis anbefales. 

Det er store kunnskapshull i forståelsen av hvordan kropp og sinn fungerer sammen som en helhet. Hjernen er en fysisk størrelse og er en del av kroppen.  Nervesystemet, hormonsystemet og metabolismen virker inn på følelsene våre (og omvendt), selv om vi ikke har full oversikt over hvordan. Vi ønsker økt forståelse gjennom forskning rettet mot hvilken rolle biologien spiller ved anoreksi. Fagmiljøene må ta konsekvensen av at man ikke kan skille kropp og sinn, ved å i større grad enn tidligere inkludere kroppens fysiologi i forståelsen og behandlingen av anoreksi.

Veien inn i sykdommen 

Vi forstår anoreksi som en biologisk respons på energiunderskudd hos dem som er genetisk sårbare for sykdommen. I mange tilfeller er det psykisk uhelse som fører til at man havner i energiunderskudd. Mobbing og lav selvfølelse kan føre til slanking, og depresjon kan gi dårlig matlyst. Når anoreksi først er et faktum, er det energiunderskuddet som må adresseres for å bli frisk fra sykdommen, selv om det var psykisk uhelse som førte til energiunderskuddet. 

Noen ganger trenger man hjelp med følelsesmessige problemstillinger parallelt med behandling med mat som medisin. Det kan være de følelsesmessige problemene som førte til energiunderskuddet, men det kan også være andre problemstillinger som oppsto i forkant eller parallelt med anoreksien.

Samsykelighet

Når man først har fått anoreksi, er det svært vanskelig å avgjøre om man samtidig bør behandle andre diagnoser i tillegg. I noen tilfeller hadde man en kjent diagnose fra før, som for eksempel depresjon, OCD,  traumer, autismespekterforstyrrelser eller konsentrasjonsforstyrrelser. Da må man vurdere om dette skal adresseres parallelt med anoreksien. Symptombildet til anoreksien er lett å forveksle med andre diagnoser, men symptomene som kommer fra anoreksi forsvinner når man er frisk fra anoreksi. Dette er komplisert. Når anoreksi er en del av sykdomsbildet, er det uansett alltid ekstremt viktig å gi anoreksien svært høy prioritet. 

Angstdemping, validering og hold ut-ferdigheter

Når medisinen er mat og maten gir angst, blir behandlingen svært krevende. Ingen foreldre har fra før av ferdighetene som trengs for å gi god måltidsstøtte til en anoreksisyk. Foreldre trenger opplæring i dette.

Foreldre har også behov for å validert for den ekstremt vanskelige situasjonen de har havnet i og også få luftet sine bekymringer knyttet til skyld, som er veldig vanlig å ha. 

De som selv er syke må tåle sterk angst over lang tid for å bli frisk. Dette trenger de hjelp og støtte til. Også pårørende får angst og uro av å se at den syke har angst, og de trenger å lære seg hold ut-ferdigheter, som er et verktøy innen dialektisk atferdsterapi (DBT).

Alt dette er eksempler på verktøy fra psykologifaget, som er nyttige i behandlingsforløpet. 

Se også

Nok vekt for tilfriskning fra anoreksi
Denne teksten handler om at mange erfarer at tilfriskning skjer på en høyere vekt enn det som vanligvis anbefales. 

Angstdempende kommunikasjon og urokkelig styrke
Denne teksten er skrevet til foreldre. Den handler blant annet om at ingen foreldre fra før av har ferdighetene som kreves for god måltidsstøtte. 

Angstdempende kommunikasjon i FBT
Denne teksten er skrevet til behandlere, og her kan du blant annet lese om foreldrenes behov for å lære å bruke angstdemping som måltidsstøtte. 

Psykoedukasjon i behandling
Denne teksten er skrevet for behandlere, og den handler blant annet om hvordan foreldre har behov for å bli møtt i den vanskelige situasjonen de har havnet i.

For deg som er syk
Denne teksten er skrevet til de som selv er syke, og den handler blant annet om hvordan man må tåle sterk angst over lang tid for å bli frisk.