Som foreldre til barn med anoreksi har vi erfart hvilken kraft det er i kunnskap. Vi har sett betydningen av å forstå anoreksi, både for foreldre og for den syke selv.
Å bli frisk fra anoreksi er krevende. Man må klare å spise til tross for angst. Da trenger man å tro på at mat er medisin, både som forelder i et FBT-løp og om man er den som er syk. Og for å tro, trenger man å forstå. Kunnskap gir forståelse. Forståelse gir tro.
Når man skal behandle en sykdom er årsaksforståelse essensielt. Anoreksi blir tradisjonelt sett på som en sykdom som kommer av psykiske problemer. Hvis man har en psykologisk forståelse, tenker man at det er psyken som må behandles.
Vi som står bak anoreksifri.no har en biologisk forståelse av sykdommen. Denne forståelsen bygger på forskning og erfaringsbasert kunnskap, og den er grunnlaget for hvordan vi tenker om behandling. Den biologiske forståelsen viser oss at det er genetisk sårbarhet og energiunderskudd som setter i gang sykdommen. Behandlingen må derfor rette seg mot å hjelpe de syke til å spise seg friske: Mat er medisin.
Foreldre i FBT og syke i tilfriskning trenger å lære om anoreksi som en biologisk sykdom. Psykoedukasjon er en svært viktig del av behandlingen. På dette nettstedet finner du forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som forklarer biologien bak anoreksi, kunnskap som forklarer hvorfor “mat er medisin”.
Å gi pårørende og syke god innsikt i kunnskapen bak den biologiske forståelsen, legger et grunnlag for å lykkes med behandlingen. Den biologiske forståelsen gir tro på at det er mulig for alle å bli friske, den viser hvordan man må gå fram for å bli frisk og den gir motivasjon til å stå i prosessen lenge nok til å bli helt frisk.
Anoreksi har et psykisk symptombilde. Depresjon, angst og tvang er eksempler på lidelser som ofte følger med sykdommen. Minnesotastudien viste at underernæring kan gi slike symptomer.
I tillegg kan det være psykisk lidelse som har medvirket til at man ble syk, for eksempel kan en depresjon gjøre at man mister matlyst og dermed kommer i energiunderskudd.
Kunnskapen om at det er energiunderskuddet som er årsaken til sykdommen, gir motivasjon til å stå løpet ut og få barnet helt friskt. Når energiunderskudd er årsak blir energioverskudd veien til å bli frisk og reernæringen må fortsette helt til man ser tilfriskning.
Foreldre som får god psykoedukasjon, har større mulighet til å mestre oppgaven som FBT pålegger dem, fordi de får hjelp til å forstå hvorfor mat er medisin. Dette sitatet er hentet fra et innlegg i en pårørendegruppe på Facebook og delt med tillatelse:
«Når jeg forsto sykdommen som en forstyrrelse i hjernen på grunn av undervekt, og at veien ut er mat, så visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg merket at det virket.»
Å oppleve at barnet får diagnosen anoreksi, er en krise, og man kan som forelder befinne seg i en tilstand av sjokk. Derfor vil de fleste foreldre være lite mottakelige for undervisning ved oppstart av behandling. Som behandler må man regne med å måtte repetere. Det kan derfor være en fordel å legge kunnskapsformidlingen inn i flere bolker i behandlingsforløpet, altså ikke tenke at man er ferdig med psykoedukasjonen selv om man har hatt det i starten av behandlingen.
Som beskrevet er foreldre i FBT i en krise. De er overveldet av vanskelige følelser, og dette kan gjøre det vanskelig å ta imot kunnskap. Foreldrene trenger validering. De trenger å møtes med medfølelse og omsorg, med forståelse for hvor skremmende og vondt det oppleves å ha et alvorlig sykt barn. Gjennom å møte foreldrene der de er, kan man som terapeut lettere nå inn med kunnskap. Når følelsene roes, blir det plass til å ta inn informasjonen man får. Foreldre som får hjelp i krisen, vil også bli bedre i stand til å hjelpe barnet sitt. Jamfør metaforen om å ta på sin egen oksygenmaske før man hjelper dem rundt seg.
Fordi den tradisjonelle forståelsen av anoreksi sier at sykdommen kommer fra psykiske vansker, vil de fleste foreldre klandre seg selv for at barnet har blitt sykt.Tanken om at det er de som har sviktet, vil naturlig melde seg. Skyldfølelsen som dette gir, vanskeliggjør FBT, fordi vellykket FBT avhenger av at foreldrene har tro på seg selv. FBTs mål er å myndiggjøre foreldrene, men en opplevelse av skyld vil forstyrre og forvanske denne myndiggjøringen.
Foreldrene trenger å få en mulighet til å sette ord på sine tanker om hvorfor barnet har blitt sykt. De trenger også validering for de vanskelige følelsene disse tankene gir.
FBT har et agnostisk grunnsyn, som vil si at man i behandlingen ikke skal bruke tid på å lete etter underliggende årsaker. Denne holdningen kommer fra erfaringer om at det er vektoppgang og atferdsendring som gjør deg frisk. I FBT er det dette som er fokus og medisin.
Imidlertid blir det kontraproduktivt å avfeie foreldre med at “vi er ikke opptatt av å se etter årsaker”. Foreldrene har behov for å få snakke om dette. Å avvise gjør ikke at behovet forsvinner, det kan derimot bli liggende som en byrde som stjeler energi fra den jobben foreldrene skal gjøre.
Bruker man derimot tid på det, vil det frigjøre krefter og sette foreldrene bedre i stand til oppgaven FBT pålegger dem. Å bli møtt med “vi bruker ikke tid på dette”, vil også kunne skape en uvilje mot FBT, som igjen vil minimere sjansene for å lykkes. FBT er fullstendig avhengig av foreldre som er positive til metoden.
En samtale om hva man tenker er årsaken til at barnet har blitt sykt, er også en gylden anledning til å gi psykoedukasjon i årsaksforholdene. Her er det naturlig å trekke fram kunnskapen om anoreksi som en biologisk sykdom, kunnskap som kan hjelpe foreldrene til å legge fra seg tankene om at det er deres skyld. Problemet med å ikke adressere årsak, uttrykkes presist i boka “Eating With Your Anorexic - A Mother's Memoir” av Laura Collins.
"Although I am known as a proponent of FBT/Maudlsey, I dislike the agnostic stance on causation. It may shut a parent up to tell them not to worry about it but it won't stop the worrying, and with the worry comes bad decisions."
Vår oversettelse:
"Selv om jeg er kjent som en tilhenger av FBT/Maudlsey, misliker jeg den agnostiske holdningen til årsakssammenheng. Å fortelle foreldre at de ikke skal bekymre seg for det, kan få dem til å slutte å snakke om det, men det stopper dem ikke fra å bekymre seg. Med bekymring følger dårlige avgjørelser."
Skal man gi foreldrene mulighet for å få snakke om sine tanker om hvorfor barnet har blitt sykt, og skal man gi hjelp til å sortere og rydde opp i forståelsen av dette, er det nødvendig med egne foreldretimer. Ifølge FBT-manualen (Lock & Le Grange, 2013) skal terapien utføres med familietimer. Men i et webinar fra 2021 sier Le Grange at å gi foreldre egne timer kan være veldig til hjelp (Le Grange, 2021).
Psykoedukasjon kan gis gjennom kurs for foreldre, mens behovet for å snakke om egen situasjon og egne følelser bare vil kunne dekkes av foreldretimer.
Foreldre kan også tilegne seg kunnskap på egen hånd og det kan være nyttig å gi foreldrene tips til ressurser som nettsteder eller bøker. Under hovedoverskriften "Ressurser" finner du oversikt over ressurser som vil være til god hjelp for foreldre i et FBT-løp.
For den som skal bli frisk, vil kunnskap om anoreksi som en biologisk sykdom kunne utgjøre en stor forskjell. Kunnskapen gir motivasjon ved å vise hva som skal til for å bli helt frisk. I en av historiene på anoreksifri.no har en mor skrevet:
“Å forstå anoreksi som en genetisk respons på energiunderskudd, ble et vendepunkt for min datter. Det viste henne hva hun måtte gjøre for å bli frisk. Hun sier at det fortsatt var vanskelig, men at innsikten hun hadde fått gjorde det lettere å ta de riktige valgene. Fra hun lærte om anoreksi som en biologisk sykdom, til hun ble frisk, tok det omtrent et halvt år. Og det var kun mat som var medisin.”
Å få kunnskap om genetikken og energiunderskudd som utløsende faktor gjør også at man forstår at det ikke er nødvendig å lete etter underliggende psykologiske årsaker for å bli frisk. Kunnskapen kan i tillegg ta bort følelsen av skam eller skyld. For hvordan kunne den som er blitt syk vite at hen var genetisk sårbar og måtte passe seg for å spise for lite?
Gjennom å lære om at psykiske symptomer som depresjon og tvang er konsekvenser av undervekt, og at disse konsekvensene vil opphøre ved tilstrekkelig reernæring, forstår man at mat er medisin og man får motivasjon til å spise tross angst.
Den biologiske kunnskapen forklarer hvorfor de syke blir så redde og urolige når de skal spise mer og kutte ut tvangstrening og tvangsritualer. Kunnskapen gir også trygghet for at angsten er midlertidig og vil gå over.
Hva er anoreksi?
Her forklarer vi hvorfor vi forstår anoreksi som en biologisk respons på energiunderskudd hos de som er genetisk sårbare for sykdommen.
Historier om å bli frisk
Vi har samlet flere historier som handler om hvordan kunnskap om anoreksi og biologi har ledet til tilfriskning.
Psykologien og biologien
Her kan du lese mer om våre betraktninger rundt anoreksi og psykologi.
Minnesota-eksperimentet og anoreksi
Her kan du lese mer om psykiske symptomer som følge av undervekt.
Anoreksi, hjernen og forskning
Her kan du leser mer om hvordan forskning på hjernebiologi hjelper oss med å forstå sykdommen.
For deg som er syk
Her kan du lese mer om hva som er nyttig kunnskap for den som er syk.
Tittel: Treatment Manual for Anorexia Nervosa, Second Edition: A Family-Based Approach Second Edition
Forfatter: James Lock og Daniel Le Grange
Forlag: The Guilford Press
Publisert: 2018
Webinar fra 2021 med Daniel Le Grange publisert på Youtube-kanalen til pårørendeorganisasjonen F.E.A.S.T: