Hvis barnet ditt har anoreksi og er 18 år eller mer, er det fortsatt en hel del du kan gjøre for å hjelpe, selv om hen ikke vil ha din hjelp.
Hvis ditt voksne barn ønsker hjelp, vil du også ha nytte av tekstene for foreldre med barn under 18 år, spesielt de som handler om hvordan du kan hjelpe, støtte og dempe angst.
Ettersom denne teksten er rettet mot foreldre, omtaler vi den syke som barnet ditt, selv om hen er myndig og dermed voksen.
Mange syke ønsker dessverre ikke hjelp og forsøker å holde foreldre og andre nære på en armlengdes avstand for å slippe “mas” om mat og behandling. Årsaken er at de er veldig redde for å utfordre sykdommen. Noen har kanskje vært syke i mange år allerede og sykdommen har satt sterkt preg på deres personlighet og identitet. De vet ikke lenger hvem de er uten sykdommen. Langt der inne, bak sykdommens makt er det et barn som lengter etter å leve et godt og fritt liv. Hva gjør man når den syke er myndig og nekter å ta imot hjelp?
For å komme i posisjon til å hjelpe barnet ditt er det viktig at du har nok kunnskap om hva anoreksi er, hva forskning på hjernen viser, hva som skal til for å bli frisk og hva det vil kreve av deg som mor eller far å hjelpe barnet ditt til å bli frisk. Det er også viktig å lære seg angstdempende kommunikasjon. I tillegg til å lese om dette på våre sider har vi en oversikt over flere ressurser. Les, hør podkaster og delta på webinarer i regi av F.E.A.S.T., for å styrke deg selv med kunnskap. Meld deg gjerne inn i pårørendegrupper på lukkede sosiale medier for å komme i kontakt med andre foreldre som er, eller har vært i samme situasjon. Du finner lenke til oversikten over pårørendegrupper, lenke til oversikten over ressurser, samt lenker til de mest relevant tekstene under overskriften "Se også", nederst på siden.
Når du har satt deg inn i kunnskapen kan du forsøke å komme i posisjon til å snakke med barnet ditt om det du har lært. Mange tror at anoreksi er en mestringsstrategi eller en måte å ha kontroll på. At det er en genetisk-metabolsk sykdom som sannsynligvis utløses av energiunderskudd er det fortsatt mange som ikke vet.
Det er også viktig at barnet ditt får kunnskap om at anoreksi er utløst av et energiunderskudd. Noen syke er åpne for samtaler om sykdommen og hvordan de har det, og da kan man som foreldre enklere komme i posisjon for å dele sin kunnskap med dem. I slike tilfeller kan du for eksempel vise til podkaster og blogger som du har lært noe av. Dette nettstedet har også en egen side for de som er syke, og den kan du vise til. Kjøp gjerne boka til Tabitha Farrar og gi til barnet ditt.
Hvis barnet ditt er avvisende til å ha samtaler med deg om sykdommen, må du prøve deg litt fram for å finne måter å komme i posisjon på. Det er du som kjenner barnet ditt best, og har de beste forutsetningene for å finne ut hva som skal til for å vinne fortrolighet og tillit.
Vi er mange som har erfart at unge voksne har klart å kjempe seg ut av sykdommen etter å ha fått denne kunnskapen. Det ble et vendepunkt når de skjønte at dette handlet om at hjernen har fått et “feilspor” fordi de av genetiske årsaker ikke tåler å være i energiunderskudd, og at det er dette “sporet” som gjør dem redde for mat og vektøkning.
Hvis du ikke kommer i posisjon, og den syke fortsatt avviser all form for hjelp, kan det være nødvendig å ta i bruk andre tiltak.
Når ditt voksne barn fortsatt bor hjemme og er syk så har du mulighet for å legge mer press på hen enn dersom hen har flyttet ut og er økonomisk uavhengig. Dette med å bruke pressmidler for å få den syke til å ta imot hjelp til å spise tilstrekkelig, kan umiddelbart høres litt brutalt ut.
I Norge oppdrar vi barna våre til å bli selvstendige individer som er i stand til å ta ansvar for seg selv. Demokrati, medbestemmelse og frihet til å velge det livet man vil er viktige verdier hos oss. Heldigvis.
Anoreksi er en sykdom i hjernen som gjør at den syke blir så redd for mat og vektoppgang at de i verste fall sulter seg selv ihjel, eller dør i selvmord på veien dit.
Mange lever i årevis med undervekt (vekt som er lavere enn deres naturlige vekt), med påfølgende skader på blant annet organer og skjelett. De lever med angst, tvangsritualer, ensomhet og ofte depresjon. Det er et trangt og trist liv hvor alt som betydde noe for dem før de ble syke, er fortrengt og glemt. Sykdommen har tatt over barnet ditt.
Scenariene er aldri gode med anoreksi. Det er elendighet i ulike grader, som kan ende på verst tenkelig vis. Det er dette vi vil ta opp kampen mot, og vi trenger ikke tillatelse fra den som er syk.
Å bruke pressmidler er kjærlige handlinger. Du er hard mot sykdommen, og tar ansvar for barnet ditt der hen ikke er i stand til det selv.
Kampen mot sykdommen er hard og det føles som om man tråkker over det voksne barnets grenser. Da kan det hjelpe oss som foreldre å forstå at anoreksi rammer hjernen til de syke på en slik måte at de ikke tør å ta medisinen sin, og i mange tilfeller nekter de for at de i det hele tatt er syke.
Medisinen er mat og vektoppgang, helt til den syke ikke er redd for mat og vektoppgang mer. Når de ikke tør, må vi stå støtt for dem og insistere. Alternativet er et ødelagt liv. Hvis vi skal vente til de føler seg motiverte selv, kan de ende opp med å være syke i veldig mange år, med påfølgende komplikasjoner og varige men. I beste fall. I verste fall mister vi dem. Det er dessverre mange eksempler på det.
Det finnes pårørende som har tatt opp kampen og fått det voksne barnet sitt tilbake, og som i prosessen har tenkt at dette kommer til å ødelegge vår relasjon.
En av mødrene sa til seg selv, i kampens hete, at hun heller vil ha et levende barn som hater henne, enn et dødt barn. Hennes voksne datter har senere publisert dette takkebrevet til sine foreldre, hvor hun takker dem for at de elsket henne nok til å la henne hate dem: Dear Mom and Dad, Thank you for saving my life
Dersom barnet bor hjemme kan du kreve at hen skal ta imot behandling som legger opp til at hen spiser regelmessige og kaloririke måltider slik at vekten øker med 1-2 kg pr. uke. Les gjerne tekstene for foreldre med barn under 18 år. Der finner du verktøy og råd som også er relevante for deg som er forelder til et barn over 18 år.
Dette er eksempler på pressmidler du har:
Inndra mobiltelefon til måltidet du har tilberedt er spist helt opp
Stopp all økonomisk støtte
Inndra bruk av familiens bil
Poenget er at “livet stopper til du spiser”. Hvis man ikke spiser, stopper livet. Så enkelt. Ingenting er viktigere enn å overleve.
Pressmidler kan være alt som er mulig å holde tilbake til hele måltidet er spist opp. Det er også viktig å passe på at barnet ikke kompenserer på noen måter. Trening bør forbys til barnet er i solid tilfriskning, eller helt friskt.
Dette er brutalt mot sykdommen, men kjærlige handlinger overfor ditt barn. Ditt voksne barn vil sannsynligvis bli rasende og/eller veldig redd. Det er viktig at du/dere forklarer at dere forstår at hen er redd, men at dere vet hva hen trenger og at hen kan stole på at dere passer på han/henne.
Dere vet nå hva denne sykdommen er, hvorfor hen er så redd for mat og vektoppgang, og hva som skal til for at hen skal bli helt frisk igjen. Når hen ikke selv er i stand til å gjøre det, så trer dere inn, som ansvarlige og kjærlige foreldre, og tar kampen.
Vi ville ikke sittet og ventet på at barnet vårt skulle bli motivert til å ta cellegiften sin dersom det var kreft det var snakk om.
Du må forvente mye motstand i ulike former. Det er helt normalt. Sykdommen vil ikke utfordres. Det er nyttig å skille den syke fra sykdommen.
Den syke kan komme til å si fryktelige ting, og da er det viktig å huske på at det er sykdommen som snakker. Når motstanden er sterk er det et tegn på at du gjør de riktige tingene. La det styrke din motivasjon til aldri å gi fra deg makt til sykdommen.
Noen ganger kan den syke også bli voldelig mot ting, seg selv og kanskje til og med deg. Du bør ha nulltoleranse for vold mot deg eller andre i familien. I verste fall må du ta kontakt med politiet. Hvis barnet selvskader er det viktig at du passer godt på hen, gjerne ved å fotfølge hen og fjerne alle skarpe gjenstander og nøkler til dørene i huset. Prøv å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Den syke er ikke slem, bare fryktelig redd.
Noen vil true med selvmord. Det er viktig å ta slike trusler på alvor og sjekke nøye om det ligger noen realitet i trusselen. Ha lav terskel for å ta kontakt med lege eller legevakt dersom du er redd for at det er mer enn en trussel.
Pass godt på den syke. Vær tett på, gi omsorg og vis medfølelse for hvor vanskelig de har det. Bruk kunnskapen om angstdempende kommunikasjon. Sjekk om du kan ha rett til omsorgspermisjon eller sykemelding sånn at du kan være tett på.
Hvis barnet ditt har flyttet hjemmefra og er økonomisk uavhengig, har du lite pressmidler. Rådene våre til deg er:
Sett deg inn i all kunnskapen.
Forsøk å komme i posisjon til å dele denne kunnskapen selv om det blir som små drypp her og der.
Del gjerne tips om podkaster og bøker vi har anbefalt her.
Hvis barnet har flyttet hjemmefra, er økonomisk avhengig av deg og er student, kan du forsøke følgende:
Be om at hen tar imot behandling og at vekten holdes på et forsvarlig nivå.
Få på plass en avtale som gjør at du som forelder får jevnlige oppdateringer på vekt.
Pressmiddelet er at dere henter hen hjem, eller kutter økonomisk støtte om ikke dette skjer.
Hent hen hjem dersom vekten er så lav at det kan oppstå akutt somatisk fare.
Når den syke er under 18 år
Her finner du alle tekstene for foreldre med barn under 18 år. Flere av dem er nyttige også for foreldre med eldre barn.
Angstdempende kommunikasjon og urokkelig styrke
Denne teksten er rettet mot foreldre med yngre barn, men dette har du behov for å kunne uansett alder på den syke.
Kunnskapen
Her finner du alle tekstene våre om forståelsen av sykdommen, og de hjelper deg med å komme i posisjon til å hjelpe barnet ditt.
Anoreksi, hjernen og forskning
Denne teksten handler om at forskning på hjernebiologi kan gi oss forståelse for hva som skjer i hjernen når noen utvikler anoreksi.
Hvordan bli frisk?
Denne teksten forklarer hovedprinsippene i hvordan man blir frisk.
Ressurser
Her finner du en samling av flere ressurser i form av bøker, nettsteder, podkaster og lignende.
Sosiale medier
Her finner du lenker til pårørendegruppene som er omtalt ovenfor.
For deg som er syk
Del denne teksten med barnet ditt.
Tips for å lykkes med vektoppgang
Denne teksten er skrevet til foreldre med yngre barn, men er relavant også for foreldre med eldre barn.
Styrk deg med kunnskap for å klare å skille den syke fra sykdommen
Når du møter motstand fra den syke, er det nyttig å skille den syke fra sykdommen. Denne teksten er skrevet til foreldre med yngre barn, men er relavant også for foreldre med eldre barn.