Hva er tilstrekkelig vektoppgang for å nå full tilfriskning? Når man forstår anoreksi som en respons på energiunderskudd, blir dette et avgjørende spørsmål.
Å fortsette vektoppgang til man ser full tilfriskning, ser vi som nøkkel til å bli fri fra anoreksi, og dette bygger vi på kunnskap fra forskning og erfaringer. Les om dette på siden om nok vekt.
Dette er viktige kjøreregler for behandler når det gjelder vektoppgang:
Vær tydelig på at det ikke er mulig å forutsi hvilken vekt man vil trenge for å bli frisk.
Trygg den syke på å lytte til sult og snakk om at en kropp som skal rehabiliteres trenger mye mat.
Foreslå aldri å stabilisere vekt, eller å kutte ned på kalorier. Stol på at matinntaket vil regulere seg selv.
Fokuser på mental tilstand og atferd rundt mat som indikatorer på om man er frisk: “State not weight”.
Den friske vekten er den vekten man er på når spiseforstyrrede tanker er borte og man ikke lenger driver med restriksjon eller kompenserende atferd: Når mat ikke lenger er vanskelig, er man i mål.
Det er mange som erfarer at blindveiing er en god hjelp. Dessverre er ikke blindveiing anerkjent som metode i terapi, hverken i FBT eller i CBT-E, hvor eksponering av vekt blir sett på som en nødvendig del av tilfriskning.
Vektoppgang er vanskelig å håndtere for den som er syk. Ved å slippe å forholde seg til et stadig økende tall, kan derfor tilfriskningen gå lettere.
En mor i Facebookgruppa “Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nervosa” forteller:
“For oss var blindveiing et gjennombrudd. Veiedag pleide å være helt krise, det føltes som eksamen, og dagene etter freste spiseforstyrrelsen veldig. Da jeg etter flere forsøk lyktes i å overtale henne til å forsøke blindveiing, var det som om spiseforstyrrelsen mistet makt.”
Erfaring viser at når man har blitt frisk, tåler man å se sin egen vekt, selv om man har blitt blindveid gjennom perioden med vektoppgang. Eksponering er altså ikke en forutsetning for å komme dit at man forholder seg greit til egen vekt. En mor i en Facebook-gruppe for pårørende beskriver det slik (gjengitt med tillatelse):
"Å konsentrere seg om komme tilbake til livet, heller enn å ha fokus på tall, er det som fungerte best for oss. Å veie seg er ikke en del av et normalt liv. Så å holde det i bakgrunnen, kun som en del av medisinsk observasjon, er veien å gå. Jeg opplevde at min datter ikke hadde noe problem med å se tallet når hun var i sterk tilfriskning, noe som var helt annerledes enn hennes reaksjon da hun var syk."
Erfaringer tyder på at når man har blitt frisk, har man ikke lenger et angstfylt forhold til tallet på vekta. Forholdet til egen vekt normaliseres gjennom å komme i energibalanse.
Når vi ser tilstrekkelig vektoppgang som nøkkelfaktor for å bli frisk, blir det avgjørende å legge til rette for at den syke skal nå sin friske vekt. Ved å praktisere blindveiing, og unngå å snakke om normalvekt, eller normalområde, kan man som behandler hjelpe den som skal bli frisk til å fortsette vektoppgangen lenge nok.
Åpen veiing og et fokus på normalvekt kan virke ødeleggende. Her et sitat fra en av fortellingene om å bli frisk som ligger på anoreksifri:
"Hvis jeg ikke hadde fått høre at jeg var kommet innenfor normalområdet, ville dere antakelig ha fått meg med på videre vektoppgang og da hadde jeg kanskje vært frisk i dag."
Mange foreldre i FBT forteller at de opplever økt angst hos barna når de nærmer seg frisk vekt. Det kan komme til syne som utagering, selvskading og selvmordstanker.
På nettsiden til Eating Recovery Center i Denver kan man under overskriften “Weight Restoration and Anorexia: Dealing with Anxiety” lese følgende:
"There is a terrible irony that people being treated for anorexia nervosa have to face: the last bit of weight restoration is the absolute hardest. When people have put on about 90 to 95 percent of their ideal body weight, suddenly their anxiety skyrockets."
Vår oversettelse:
"En forferdelig ironi som personer som behandles for anorexia nervosa må møte, er at den siste delen av vektoppgangen er den absolutt vanskeligste. Når de har nådd cirka 90 til 95 prosent av sin ideelle kroppsvekt, stiger plutselig angsten deres til himmels."
Å vite om dette fenomenet er viktig. Som behandler kan man forberede foreldrene og de syke på at angsten og motstanden kan bli verre før det blir bedre. I en slik fase er det ekstra viktig at foreldre i FBT er rustet med kunnskapen som underbygger vektoppgang som medisin og at de har verktøy til å hjelpe barna med å håndtere angst.
Hvis man opplever en slik forverring av spiseforstyrret atferd, er det avgjørende å ikke begynne å stabilisere vekt, eller om man er i FBT, gå over til fase 2. Å overføre ansvar og gi frihet når anoreksien freser som verst, setter hele tilfriskningsprosessen i fare. Tilbakefallsfaren er enormt stor i dette stadiet: Det er vanskelig å godta at kroppen har endret seg og man bombarderes av tanker som gjør det svært vanskelig å spise. Stopper man vektoppgangen her og begynner å overføre ansvaret for spisingen tilbake til barnet, øker ikke bare faren for tilbakefall, man fratar også den syke muligheten til å nå full tilfriskning. Mange foreldre i pårørendegruppene på Facebook, både i Norge og internasjonalt, erfarer at når de har møtt den økte motstanden med å øke vekten, forsvinner angsten. I flere tilfeller fortelles det om at det som skulle til for å få det til å snu, ikke var mer enn 2-3 kilo, og det beskrives som om en bryter blir slått av.
Dette utdraget fra en av historiene vi har samlet inn, belyser viktigheten av å fortsette vektoppgang til angsten er borte:
"Om jeg skulle gitt meg selv et råd da jeg var syk, så ville det vært at vektøkning kun føles vanskelig når man veier for lite. Vekten man som syk frykter mest, er helt uproblematisk å være på når man er frisk."
Dr. Lauren Muhlheim er spesialist på spiseforstyrrelser ved Eating Disorder Therapy LA, og i dette blogginnlegget skriver hun om sine erfaringer med høyere målvekt:
Are We Setting Recovery Weights Too Low?
Emily T. Troscianko er tidligere syk, skribent, forsker og recovery coach. Her skriver hun på Psychology Today om hvor viktig det er med nok vektoppgang. Inneholder referanser til forskning:
Recovering From Anorexia: How and Why Not to Stop Halfway
Anorexia Myths er en blogg skrevet av en anonym mor med pårørendeerfaring. Her intervjuer hun JD. Oullette, som også er mor og påvirker innen feltet, om hvordan bestemme målvekt:
Myth: We Know How to Set Target Weights
I denne bloggposten fra Kartini Clinic i USA deler en mor sine erfaringer i forhold til datterens tilfriskning. Hun forteller om hvordan hun som mor måtte ta et oppgjør med egne holdninger til vekt, for å bli i stand til å hjelpe datteren å nå full tilfriskning:
Coming to Terms with My Daughter’s Genetically Programmed Body Size
Emily Boring har selv hatt anoreksi og forteller her om sin erfaring med å finne sin tilfriskningsvekt. Her skriver hun om dette i en nettartikkel hos FEAST:
When in Doubt, Aim Higher - What I Wish I'd Known About Target Weights in Recovery
Her forteller Emily Boring om det i to episoder av podkasten ED Matters (Spotify):
Episode 232 Emily Boring: Target Weights and Full Recovery
Episode 233 Emily Boring: Target Weights and Full Recovery 2
Eva Musby er en britisk mor som har hjulpet datteren med å bli frisk. Her har hun samlet ressurser om vektøkning og tilfriskning:
Helping you free your child of an eating disorder
Dr. C. Alix Timko er professor ved University of Pennsylvania og forteller i dette webinaret fra F.E.A.S.T (på Youtube) om viktigheten av tilstrekkelig vektoppgang:
Challenging Parent Perceptions on Weight, Fat, and Food (2024)
Tips for å lykkes med vektoppgang
Denne teksten er rettet mot foreldre og omhandler blindveiing.
Å gi tilbake ansvaret
Denne teksten er rettet mot foreldre og omhandler hvor viktig det er å ikke gi fra seg ansvaret (starte fase 2) for tidlig.
Angstempende kommunikasjon og urokkelig styrke
Denne teksten er rettet mot foreldre og omhandler verktøy for å hjelpe barna med å håndtere angst.
Psykoedukasjon i behandling
Denne teksten er rettet mot behandlere og omhandler at foreldre trenger kunnskap om betydningen av vektoppgang for å bli frisk.
Historier om å bli frisk
Vi har samlet historier skrevet både av pårørende og tidligere syke. Flere av dem handler om erfaringer med vektøkning.